Trondheim er en åpen by

Foto:

Av

Det foregår i disse dager en spennende debatt i Trondheim om åpenhet, og som bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet har jeg fulgt debatten fra sidelinjen. I kronikk etter kronikk påstås det at kommunens politiske prosesser er lukket, men er det egentlig sant?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er nok ganske typisk at en politiker fra det ledende partiet i mange år inntar en forsvarsposisjon. Det har jeg ikke tenkt å gjøre. På lik linje med min SV-kollega Alida Domaas ser også jeg klart forbedringspotensial i hvordan beslutninger tas i Trondheim. Jeg er imidlertid ikke enig i kritikken hennes, som jeg mener er direkte uberettiget og derfor fortjener et tilsvar.

Trondheim kommune vant senest i 2015 Kommunikasjonsforeningens åpenhetspris. Den gangen var det særlig fokus på avvik i kommunens eldreomsorg. Vår politikk har hele veien vært at åpenhet gjør oss bedre rustet til å finne de beste tiltakene. Eller som juryen begrunnet prisen med: «Kommunen har tilgjengeliggjort informasjon som er med på å skape en opplyst debatt basert på realiteter og sannheter».

Mens vi i Trondheim valgte åpenhet, valgte den gang Høyre-styrte Oslo og Bergen å ikke gi mediene innsyn med den enkle begrunnelsen at det er «interne dokumenter». Det mest velkjente argumentet for å hindre offentligheten innsyn i viktige saker.

For meg er det nettopp dette som er åpenhet. Å gi innbyggerne innsyn i kommunens tjenester og hvilket tilbud våre barn og eldre får, slik at det kan rettes et kritisk søkelys mot politikken som føres. På den måten skapes den beste politikken for byens innbyggere og det har Ap alltid ønsket velkommen så lenge vi har vært med å styre byen.

For de som hørte Kristin Clemet debattere dette i Dagsnytt Atten, trakk hun frem episoden hvor byens varaordfører i 2017, Hilde Opoku, sammen med gruppeleder i Høyre, Ingrid Skjøtskift, gikk ut i Adresseavisen og sa at kontorene på rådhuset måtte luftes ut. Sett bort ifra at det var en mildt sagt uryddig måte å ta opp ting på av en varaordfører, var også alle påstandene helt udokumenterte.

Etter flere runder med kritiske spørsmål fra journalister kokte hele kritikken ned til at varaordføreren ikke fikk være med på å sette opp sakslister og loggføre saker elektronisk. En kritikk tatt ut av proporsjoner og som egentlig ikke gjorde noen i trondheimspolitikken særlig klokere på hva som var et åpenhetsproblem i kommunen.

Denne gangen er det min kollega i SV, Alida Domaas, som sprer udokumenterte påstander om kommunens åpenhetspolitikk. For det første påstår hun at politikken avgjøres av det hun kaller «ringrevene i bystyret eller de som er på Rådhuset hver dag». Nå vet jeg ikke hvordan prosessene foregår i SV, men som en helt vanlig bystyrerepresentant for Ap på det femte året har jeg alltid følt at mine meninger er velkomne, jeg har blitt lyttet til og tatt på alvor. Det hender også at politikk vi har vedtatt på et gruppemøte i Ap blir endret i siste liten fordi vi får et verdifullt innspill fra innbyggere og organisasjoner nært et bystyremøte. På den måten sikrer vi at vanlige folk får reell innflytelse i politikken.

Det er umusikalsk når politikere peker på andre uten å selv ta initiativ til å gjøre kommunen mer åpen. I forrige bystyreperiode satt jeg i kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen. I Aps fraksjon inviterte vi til hele fem samråd for aktører innenfor korps, festival og konserter, idrettslag, med flere. Gode og konstruktive møter som ble tatt godt imot av organisasjonene, og hvor vi også informerte om viktige kommende saker for komiteen. Er det ikke på denne måten vi som politikere kan skape enda mer åpenhet og engasjement?

Jeg mener problemet ligger hos partiene selv og hvordan de ønsker å engasjere innbyggere og organisasjoner mer i utformingen av politikk, og ikke hvordan kommunen er organisert. Det gjøres ikke forskjell på politikere og innbyggere i Trondheim, alle er har like muligheter til å få innsyn i saker som behandles i bystyret. Ja, noen ganger tar jeg meg selv i å være mindre belest enn en innbygger som tar kontakt for å komme med innspill i en sak. Alt ligger på kommunens nettsider og legges ut i god tid før de skal opp i bystyremøter og alle relevante råd får muligheten til å uttale seg.

I min tid som representant for Huseby skole i Ungdommens bystyre i Trondheim slo vi oss i brystet som det ungdomsrådet med mest innflytelse i Norge, nettopp fordi politikerne gir ungdommene mulighet til å uttale seg tidlig i sakene – til og med før sakene er ferdigstilt fra administrasjonen.

Til slutt reagerer jeg også på påstander om at man må «henge i gangene» på rådhuset for å få politisk innflytelse i Trondheim. Slike påstander skaper assosiasjoner til amerikanske TV-serien House of Cards, hvor beslutninger tas i lukkede rom. Det er en påstand jeg mener er nesten farlig å hevde uten å klare å underbygge det med fakta eller konkrete hendelser.

Noen trekker frem at kommunen er for direktørstyrt og at vi derfor blir mer konsensussøkende. Det er en debatt jeg gjerne også er med på å diskutere, men at kommunen ikke har åpne prosesser er en påstand som ikke kan forbigås i stillhet.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken