Gå til sidens hovedinnhold

Trondheim kommune må lette tilgangen til byens politikk

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er en av to by-beboere, begge godt over 80 år, som med stor interesse, også nyfikenhet, har fulgt debatten i Nidaros om tilgjengeligheten til byens politiske indre liv.

Vi tilhører den lille gruppen på «40, til nød 76» som Nils Heldal nevner på avisas debattside for noen dager siden, som følger bystyreforhandlingene på kommune-TV. Vi synes det er god «underholdning», samtidig som det er lett tilgang til viktig informasjon om byen vår for oss to mindre mobile.

Er alltid imponert over Ritas møteledelse, hennes store ro, styring av møter og avstemninger, og spesielt hennes tålmodighet med en flokk med helt ulike væremåter.

Med unntak av nevnte lave seertall, som vi tror er langt flere, slutter vi oss til alt det Heldal hevder i sitt avisinnlegg. Det ligger som han påpeker, mye ugjort formidlingsarbeid hos kommunens TVs ansvarlige medarbeidere.

Les også

Kommune-TV - Joker Nord edition

I siste bystyremøte var det oppe to meget viktige saker for oss eldre: Sak 0186 «Rekruttering innen helse og velferd» og sak 0191 «Bolig for eldre». Vi var interessert i å bli mer kjent med premissene, saksframleggene forut for vedtakene.

Dessverre fikk vi svar som Heldal, ingen tilgjengelige dokumenter. Når vi to gamle ikke når fram med våre ønsker ved bruk av de digitale hjelpemidler, slutter vi av det at vi mangler kunnskaper. Slik, en takk til Heldal som sier at heller ikke han når lett fram. Vi antar, ut fra yrkestittel, at han innehar de nødvendige kunnskaper.

Saksframlegget

Hvorfor er et saksfremlegg så interessant?

Saksskriveres valg av informasjonskilder, referanser og ikke minst holdninger i et framlegg, blir ofte avgjørende når beslutningstakeren tar sine avgjørelser. I bystyresak om boliger for eldre merket vi oss fra bystyredebatten at samtlige representanter var opptatt av at vi eldre må gis muligheter til å bo i egne hjem så lenge som mulig.

De konkrete forslag som stimulerer og tilrettelegger for en slik politikk, syntes for oss å være mer uklare. Her ville det vært interessant for oss utenfor «beslutningsområdet», eksempelvis vi eldre som bor hjemme, å se om saksdokumentene har med de betydelige uutprøvde tekniske muligheter som ligger der for å nå nevnte mål.

Antall ord

Lengden, antall ord i offentlige dokumenter, vet vi har avgjørende betydning om de blir lest. Minnes en «saksskriver» som for femti år siden skulle presentere sin første bystyresak, og hvor hans sjef sosialrådmann Reidar Lyseth ga følgende råd: «Skal saken bli lest må den være kort, maks to til tre A4-flak, unngå «langhalm» (rådmannens fortid var sportsjournalist, med trangt om spalteplass).

Så gikk vi inn i en lang tidsperiode med ansettelse av konsulenter i kommune-Norge. De fleste dyktigere og mer kunnskapsrike enn linjelederne som også måtte være saksbehandlere for de folkevalgte. Resultatet ble: En dramatisk økning av antall ord i alle saksdokumenter. Det gikk så langt med mengden av ord at det ble vedtatt en gang først på 1990-tallet, ikke med begrunnelse folkevalgtes lesemuligheter men sparing av papir, at nå skulle alle skrive- glade «fatte seg i korthet».

Les også

Hva er det med Trondheim?

Det papirløse samfunn og en enda større gruppe meget høyt utdannede og kunnskapsrike saksbehandlere, har ført oss tilbake til tiden før papirsparingens tidsperiode. Dermed settes folkevalgtes lesekvalifikasjoner på store prøvelser.

Etter at vi nå har fått hjelp til å finne «nøkkelen» til saksdokumentene, ser vi at mengden ord som nå presenteres for bystyret er langt over det vi først antok. Nevnte sak: «Boliger for eldre» med sine 15 A4-sider, pluss vedlegg, ligger lavt. De saker som topper listen i antall A4-flak, inneholder flere ganger tallet 15.

Hovedbudskapet og konklusjonen vår er: Trondheim kommune må se på mulighetene til å lette tilgangen til byens politikk - gjerne med den kjærlighet til offentlige dokumenter som Nils Heldal etterlyser i sitt avisinnlegg.

Les også

Trondheimsbudsjettet: Den østtyske modellen

Kommentarer til denne saken