Gå til sidens hovedinnhold

Trondheim kommunes koronahåndtering: Hva bør evalueres?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kontrollutvalget i Trondheim kommune har nå gjennomført to innledende høringer, henholdsvis i mai og august. Hensikten har vært å avklare hvilke spørsmål evalueringen av kommunens håndtering av koronapandemien skal svare på.

I den forbindelse vil jeg komme med noen innspill knyttet til forholdet mellom politisk og administrativt nivå, og forholdet mellom formannskapet og bystyret. I stort handler det både om hvordan rettsstaten og lokaldemokratiet skal fungere i krisetider, men også mer generelt om strategisk ledelse av krisehåndtering på lokalt nivå, uavhengig av type krise.

1: Det er to problemstillinger evalueringen bør undersøke nærmere i forbindelse med «nedstengingen» av Trondheim kommune 12. mars 2020:

Den dagen ble det blant annet besluttet å stenge barnehager og skoler i Trondheim fra påfølgende mandag, med unntak for barn med foreldre i samfunnskritiske funksjoner. Beslutningen ble samme dag annonsert av kommunedirektøren på en pressekonferanse Hvem som tok beslutningen med hvilken hjemmel og med hvilken begrunnelse, ble det ikke sagt noe om.

Den ene problemstillingen handler om selve beslutningen: Ifølge orientering gitt til kontrollutvalget i mai i år, ble beslutningen tatt av «deler av» kommunens kriseledelse.

Men hvem er «deler av kriseledelsen»? Kan det ha vært kommunelegen som benyttet retten i smittevernloven til å fatte hastevedtak? I Trondheim kommunes brosjyre «Korona i Trondheim» kan man få inntrykk av at det var oppvekstdirektøren som tok beslutningen? Når svært inngripende tiltak med svært omfattende konsekvenser besluttes, er det vesentlig at riktig instans har fattet beslutningen. Og den må fattes på basis av en lovhjemmel, den må begrunnes og nødvendige vurderinger og konsekvenser av beslutningen må gjøres rede for.

Hva var den konkrete begrunnelsen? For det må ha vært noe mer og annet enn «angst i befolkningen og […] risiko for at andre store byer ville stenge ned» som førte til hastebeslutningen, slik kommunedirektøren uttalte i mai i år?

Den andre problemstillingen handler om forholdet mellom politisk nivå og kommuneadministrasjonen.

Formannskapet hadde i ekstraordinært møte 11. mars blitt orientert av administrasjonen om korona-situasjonen i kommunen. Fra møtet foreligger det ingen skriftlig dokumentasjon som forteller hva orienteringen inneholdt eller om det ble gitt signaler til politisk nivå om at nedstenging ble vurdert og eventuelt hvilke konsekvenser det kunne medføre.

Spørsmålet er om det virkelig plutselig hastet sånn at ikke politisk nivå kunne fattet beslutningen, eller i det minste at formannskapet kunne blitt orientert og fått sjansen til å komme med innspill enten før eller umiddelbart etter at beslutningen ble fattet? Og burde det ikke vært politisk nivå som kommuniserte beslutningen på pressekonferansen? At det ikke var regjeringen, men Helsedirektoratet, som fattet beslutningen om landsomfattende nedstenging kvelden 12. mars, har blitt kritisert.

Nedstengingen av Norge besluttet på sentralt nivå betyr at vi ikke vet hvordan den lokale beslutningen tidligere samme dag i Trondheim ville blitt håndtert videre på lokalt nivå. Ville for eksempel beslutningen blitt behandlet av formannskapet i ettertid, underlagt demokratisk behandling og diskusjon? Koronakommisjonens rapport etterlyser dette i sin rapport og ser det som en mangel at smittevernloven ikke stiller krav om dette når hastevedtak er besluttet på lokalt nivå. At det ikke er et krav, er imidlertid ikke til hindre for demokratisk forankring i etterkant av et hastevedtak. Og kan man ønske: En anbefaling som vil følge av evalueringen i Trondheim.

2: I saksframlegg til finans- og organisasjonskomiteens møte 30. mars 2020 ble bystyret så å si invitert til å abdisere for en periode. Kommunedirektøren foreslo at bystyret skulle delegere myndighet så langt det var mulig, til ordfører, til formannskap og til kommunedirektøren. Unntaket var de få beslutningen kommuneloven direkte krever skal fattes av kommunestyret.

Som vi vet skjedde noe liknende på sentralt nivå, med forslag om svært omfattende overføring av beslutningsmyndighet fra Stortinget til regjeringen. Dette forslaget ble sterkt kritisert av ledende jurister i Norge, og ble derfor betydelig endret før det ble vedtatt av Stortinget 21. mars 2020. Få dager senere ble tilsvarende foreslått i flere kommuner rundt om i Norge, og da må man undres på om kritikken mot tilsvarende forslag på sentralt nivå ikke hadde blitt lest av kommuneadministrasjoner i det ganske land. Kommunene har lokalt selvstyre, de er selvstendige, politisk valgte og styrte forvaltningsnivåer, og spørsmålet om hvem som skal beslutte hva i kommunen er derfor viktig.

Kommunestyret er ifølge kommuneloven det øverste organet i kommunen, det er også det eneste folkevalgte organet. Og kommunestyrerepresentanter har både rett og plikt til å møte. Som folkevalgt har man fått et tillitsverv fra befolkningen, og det kan ikke være meningen at vi skal tre til side? Vi må kunne anta at uansett hvilken krise som måtte ramme, har vi samme forpliktelser? Kanskje er det til og med ekstra viktig at vi utfører vervene våre i krisetider? Eller?

Her kan det være ønskelig at evalueringen både kan se på de juridiske sidene av saken og dessuten vurdere dette opp mot hva som er politisk klokt. Hva er egentlig forventingene til oss folkevalgte? Hva gjør vi som folkevalgte når vi blir stilt overfor slike forslag? Hva gjør vi når ryggmargsrefleksen forteller at dette er helt feil? Eller blir det feil å for enhver pris klore seg fast til vervet sitt? Hvor finner vi informasjon som forteller oss hva som er galt og riktig juridisk, og hva som er klokt politisk?

Demokratiske institusjoner og prosesser har vært satt under press under koronahåndteringen både på sentralt og lokalt nivå. Det er grunn til å minne om at demokrati i stort gir gode beslutninger og stor legitimitet, noe som er ekstra viktig i krisetider.

3: Den siste problemstillingen jeg foreslår blir gjenstand for evaluering handler både om forholdet mellom kommuneadministrasjonen og formannskapet og om forholdet mellom formannskapet og bystyret. På lokalt nivå er det kommunestyret som har kompetanse til å treffe vedtak etter smittevernloven, mens kommunelegen i samme lov er gitt hastekompetanse.

I Trondheim kommune er vedtak etter smittevernloven delegert til formannskapet som gjennom pandemien har vedtatt en rekke forskrifter med svært inngripende tiltak. Sakspapirene fra kommuneadministrasjonen med forslag til forskrift virker jevnt over å ha blitt publisert like før møtene i formannskapet har startet. Det er vanskelig å se for seg at det har gitt formannskapets medlemmer tid til å gjøre gode nok helhetsvurderinger, og faren er at formannskapet ender som sandpåstrøingsorgan.

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen stiller i «Juridika Innsikt» i desember 2020 spørsmålet om hvorvidt det er forsvarlig at kommunestyrene delegerer kompetansen sin til å treffe vedtak etter smittevernloven.

Dette er kanskje spørsmål evalueringen av håndteringen i Trondheim bør reflektere over. Bør delegasjonen til formannskapet tas tilbake til bystyret? Og om svaret blir at fortsatt delegasjon tross alt er beste løsning, kan det da likevel være klokt om bystyret innimellom blir invitert til prinsipielle diskusjoner om ulike tiltak og effekten av disse? Bystyret har i løpet av pandemien så langt aldri blitt forsøkt involvert. Kan det være at både formannskapet og kommuneadministrasjonen kunne hatt nytte av å lytte til signaler fra det folkevalgte organet i kommunen?

Evalueringens hovedsiktemål må være å avdekke læringspunkt og finne ut hva som kan gjøres bedre neste gang krisen inntreffer. Og læringspunktene bør være av en slik art at de har overførbarhet til alle typer kriser. En gjennomgang av juridiske spørsmål må dessuten være del av evalueringen, skal den ikke ende opp som mangelfull.

Avslutningsvis vil jeg anbefale Koronakommisjonens rapport «Myndighetenes håndtering av koronapandemien» fra april i år. Rapporten omhandler og har til og med eget kapittel om lokal håndtering. Nå blir det interessant å se hvilke spørsmål evalueringen skal svare på og hvilke funn som gjøres om vår egen kommune.

Kommentarer til denne saken