Gå til sidens hovedinnhold

Trondheim lever ikke av brød alene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kanskje er det aksen Trondheim-Stiklestad som burde være arenaen for diskusjonen om hvordan fellesskap bygges i det mangfoldige Norge?

Stortingsvalget er et nasjonalt valg og debattene vil handle om hva som er bra for nasjonen. Når jeg blir utfordret til å skrive om hva valget betyr for Trondheim, er det derfor et spørsmål som melder seg: Det som er bra for Norge, er det også bra for Trondheim? Og det som er bra for Trondheim, er det også bra for Norge?

Det er ingen automatikk i at byens interesser ivaretas av vårt nasjonale parlament. Det er konkurranse mellom regionene, enten det gjelder samferdselsmidler eller lokalisering av viktige nasjonale satsinger.

I hovedsak bør vi likevel kunne svare ja på begge spørsmål. Dermed er det som er bra for Trondheim også bra for Norge.

Men i Trondheim kan vi si det med større tyngde. For vi kan langt på vei si at det som skapte Trondheim, det skapte Norge.

Vi nærmer oss tusenårsjubileet i 2030. Allerede om tre år markeres tusen år siden Olav Haraldsson innførte kristenretten på Moster. Slaget på Stiklestad og en kiste som ble gravd ned ved Nidelva, skapte nasjonal historie som avsluttet enhver diskusjon om Norge som enhetlig nasjon.

Og denne arven fra Stiklestad og Nidaros skulle vise seg å følge og forme den unge nasjonen også i voksen alder.

Atle Næss sier det slik i sin biografi om Nidarosdomen: «Domens historie gjennom mer enn 800 år er fra første stund fortellingen om hvordan nasjon og religion knyttes sammen. De to aspektene lar seg knapt skille fra hverandre, de er som to sider av en mynt..»

Begivenhetene på Stiklestad og i Nidaros er markører for endringer over en lengre periode. De fikk store konsekvenser blant annet for rettstradisjon og menneskesyn som bidrar til fortellingen om hva Norge er i dag.

Nettopp derfor gir jubileene en mulighet til å stille spørsmålet: Hvordan vi tar med oss det beste fra fortiden, samtidig som vi bygger noe nytt i en annen tid?

For mennesket lever ikke av brød alene. Arbeidsplasser og økonomisk vekst skaper ikke gode samfunn og gode liv i seg selv. Denne erkjennelsen gjelder ikke bare nasjonen, men er minst like viktig når vi utvikler byer og lokalsamfunn.

Teknologien tilbyr stadig flere løsninger på problemer vi har strevd med. Den tilbyr også løsninger på spørsmål vi verken har stilt eller bør stille. Vi vil få tilbud om mange praktiske nye apper i årene som kommer. Enten det er kunstig intelligens, de nye mulighetene for å klippe og lime i genene våre, eller håndteringen av enorme mengder data; dilemmaene vil stå i kø både for den enkelte borger og for myndighetene.

Pandemien traff oss midt i en teknologisk revolusjon. Ser vi hvordan enkelte mindre demokratiske regimer har brukt ny teknologi til å overvåke borgerne og bekjempe smitten så får vi et lite innblikk i fristelsene som ligger i spenningsfeltet mellom inngripende metoder og samfunnsnytte i tiden fremover.

Noe av det nye som fulgte med kristendommens gradvise inntreden i landet var et nytt menneskesyn. Enkeltindividet fikk rettigheter og vern, uavhengig av egenskaper, rikdom, klantilhørighet eller våpenstyrke. Kanskje er jubileene en anledning til å fornye oppmerksomheten om menneskets verdighet og rettigheter, som i vår tid utfordres av kommersielle krefter, kortsiktige produktivitetshensyn og «samfunnsnytte»?

Skal Trondheim være best i å utvikle teknologien må vi også være i best i å diskutere etikken og stille de kritiske spørsmålene.

Men hvordan feirer vi et jubileum som i så stor grad er knyttet til både nasjon og kristendom, i en verden der nasjonalismen truer og hvor det flerkulturelle innslaget har blitt større?

I en individualistisk tid der vi famler etter minste felles multiplum, og hvor vi flakker med blikket når vi må sette ord på nasjonens rolle og kristendommens betydning, så er det vel nettopp aksen Trondheim-Stiklestad som bør være arenaen for diskusjonen om hvordan fellesskap bygges i det fremtidige Norge.

Vi har litt mer enn bare brødskivene i ryggsekken her i landsdelen. I en tid der det stormer om Ytringfrihetskommisjonen, er det grunn til å minne om at de fleste av oss ønsker både mangfold og verdifellesskap. Og vi trenger både bedre språk og mer øvelse for å få det til. Forberedelsene og gjennomføringen av jubileet blir i så måte en viktig test og representerer en unik mulighet.

Trondheim og Trøndelag har uansett mer i bagasjen. Og kanskje er det noe av dette både trøndere og nasjonen trenger nå.

Kommentarer til denne saken