I et oppslag i TA 27. juli forteller Aps Ingvild Kjerkol hvordan staten skal styre mer av industrietableringene i Norge og hvordan forskjeller mellom by og bygd skal utjevnes med økt formuesskatt.

Kjerkol eksemplifiserer dette ved bruk av en rekke direkte feilaktige påstander og en misoppfatning om skattesystemet som ikke kan stå uimotsagt.

1: Det er feil når Kjerkol påstår at regjeringen har gitt «årlige skattekutt i 20-milliardersklassen»

Dette er en stor overdrivelse og viser at Ingvild Kjerkol mangler forståelse for statsbudsjettet og evner til å sjekke fakta. Over åtte år har regjeringen Solberg totalt gitt «bare» 35 milliarder i skatte- og avgiftslettelser, et gjennomsnitt på 4,4 mrd per år. Dette har utgjort om lag ti prosent av regjeringens årlige handlingsrom, mens resten, det vil altså si majoriteten, har blitt brukt på å styrke kommuneøkonomien (22 pst.) økte investeringer i utdanning og kunnskap (11 pst.) og samferdsel (11 pst.).

De eneste politiske partiene i Norge som ønsker å gjøre skatteendringer i 20-milliardersklassen er Aps samarbeidspartier på venstresiden, som SV, MDG og Rødt – men da i form av skatteøkninger, ikke -skattelettelser.

2: Det er direkte feil når Kjerkol påstår at «(…,..) vanlige folk har opplevd at avgifter som rammer flatt og usosialt har økt».

For regjeringen er det et mål i seg selv at familier og enkeltmennesker skal få sitte igjen med mer av sin egen inntekt. Derfor har vi gjennom åtte år redusert skatter og avgifter slik at en vanlig familie i 2021 betaler om lag 14 000 mindre i skatt årlig enn de ville gjort om reglene for 2013 ble videreført. Samlet sett har en vanlig familie fått beholde 66 000 kroner mer av sine egne penger siden 2013 på grunn av vår politikk. Dette bidrar til mer velferd. Det har gitt mer i lomma til alle, og det betyr aller mest for de som nettopp har minst.

3: Det er en misforståelse når Kjerkol påstår at «Kutt i formuesskatten er en direkte omfordeling fra Trøndelag til sentrale Østlandet».

Når Ap ønsker å øke formuesskatten med ni milliarder kroner, hovedsakelig fra skatt på bedrifter, så betyr dette at de vil ta penger fra bedrifter rundt i hele landet, enten de går med overskudd eller underskudd, og sende dem til Oslo. Hele 58 prosent av formuesskatten fra skatteytere i Nord-Trøndelag kommer fra skatt på næringskapital (det vil si aksjer og driftsmidler, altså typisk varelager, produksjonsutstyr og bygninger). Det er denne skatten Arbeiderpartiet og venstresiden ønsker å øke aller mest; de vil øke formuesskatten på privat kapital med om lag 30 prosent og på næringskapital med nesten 60 prosent.

En rødgrønn regjering vil altså først og fremst la bedriftseiere betale for deres dyre valgløfter. Tall fra selskapet NyAnalyse viser at bedrifter med norske eiere som betaler formuesskatt står for 43 prosent av arbeidsplassene i aksjeselskaper i Nord-Trøndelag, og de rødgrønnes skatteøkning vil dermed gå ut over disse arbeidsplassene. Potensielt kan det også føre til at flere av disse bedriftene selges til utenlandske eiere, ettersom formuesskatten så urettferdig kun betales av investorer bosatt i Norge og ikke i utlandet.

Bortsett fra Sveits er Norge det eneste landet i OECD som har formuesskatt. Det er en konkurranseulempe Høyre vil redusere. Vi er enig med svenskene, danskene, finnene og våre øvrige venner i EU, som har skjønt betydningen av å bygge vekstkraft i sitt eget næringsliv.

Vi står foran en stor omstilling i norsk økonomi. Da trenger vi bedrifter med sterke muskler. La oss gi norskeide bedrifter lettelser i skattebyrden på arbeidende kapital, slik at de kan skape enda flere trygge, grønne jobber fremover.