Tvangssalg - tabuet få snakker om

Av
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tvangssalg av bolig er et skrekkscenario, en traume for dem som opplever det. Før omorganiseringen av NAV i 2018 var det rutinen i kommuner at de som opplevde å få boligen begjært tvangssolgt ble det tatt kontakt med fra NAV økonomi (kommunal del). Dette er i 2020 blitt effektivisert bort. I stedet opprettes en medhjelper av Tingretten, som etter forskriften har litt av en oppgave. Det er bare det at medhjelperen oftest er en fra et eiendomsmeglerfirma, som har som oppgave å få mest mulig igjen for boligen slik at kreditorer får dekket sitt utestående. Hva så med alle de andre forholdene?

Det første som bør sjekkes ut er om tvangssalget er reelt. Er alle lover og forskrifter fulgt? Hvem er legalpanthaver, og har saksøkte fått den hjelpa de trenger etter f. eks. Helse og sosialtjenesteloven?

Om kommune, fylke eller staten er legalpanthaver skal saksøkte få bistand etter §19 i Helse- og sosialtjenesteloven. En skal få bistand av kommunen til å løse utestående fordringer når det offentlige er legalpanthaver. Denne type utestående er f. eks eiendomsskatt, feieavgift, vann- og renovasjonsavgift. Den saksøkte skal etter loven da få bistand til å slette/ettergi gjeld, eller om vedkommende betaler 1/5 del av utestående gjeld, så skal ikke man miste boligen sin på tvangssalg.

Etter omlegginga i NAV i 2018 er det ingen som tar denne oppgaven å sjekke dette. Konsekvensene er enorme for saksøkte. Bolien blir tvangssolgt, og som oftets med et stort tap. Om overnevnte forhold er tilfelle, også et varig verditap også for etterkommere (arvinger). Kun for at man ikke får den hjelpa en trenger.

Da er man over til neste punkt, hvem har i en slik situasjon råd til en advokat? Ingen i en slik situasjon består en kredittsjekk. Det som for mange blir enda verre er at man slutter å be om hjelp, en slutter å åpne konvolutter, for at angsten kommer for at en ikke klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. Det er på dette punktet mange tar seg en dram bare for å glemme, eller faktisk blir psykisk syke. Stigmaet og traumet er så stort.

Når så endringer i husholdningsbudsjettet skyldes alvorlig sykdom og tap av inntekt, legges mer til traumet. Det blir enda vanskeligere å eksistere rett og slett. En gruer seg til hvert butikkbesøk. Hvert brev som kommer i posten. Hver telefon som ringer. Ikke minst når politiet kommer på døra med begjæring om et eller annet økonomisk. De utsendte ofte nyansatte som har denne lite takknemmlige jobben, som oftest står der mer eller mindre vettskremte når de ber om en signatur på mottatt begjæring. En kan se det i øynene. Det er medfølelse, det er en slags fortvilelse av å ikke kunne bidra med hjelp.

Verre er omorganiseringen og endringene hos NAV. Forårsaket av et Storting som har vedtatt endringene, dessverre må en som folkevalgt si. Etter at dagpengeperioden opphører, så har en kun rett på sosial stønad til livsopphold. Les: en skal leve på sin samboer eller ektefelle sin inntekt. Dette kan ta lang tid om en ikke får seg nytt arbeide. Da eskalerer de økonomiske problemene i form av utestående utgifter. Hver kommune har sine egne bestemmelser hvilke utgifter de godkjenner når det skal beregnes hvor stor stønad for livsopphold skal være? Hvilke boutgifter som godkjennes, og maks beløp som kan aksepteres? Det må ikke være høyere enn Namsmann benytter. Dette blir så, feil for oftest har bankene med boliggjelden bare øket sine månedsbeløp i slike situasjoner. Kun rentedelen får en godkjent. Dermed er oftest salg av bolig det eneste løsenet, tvangssalg blir neste steg. Vedlikehold og oppussing av boligen for større utbytte kan en bare glemme. Tapet blir bare større. Før i tiden het det seg at arbeidsledighet og sykdom ikke skulle føre til tap av bolig. Men dette gjelder ikke i 2020.

En kommunereform og et land i krise på grunn av en pandemi, kan også ha påvirket lite eller ingen bistand i en tvangssalgsituasjon. Ingen av disse to alvorlige forholdene for saksøkte i slike situasjoner har forskrifter eller lover om hvordan tvangssalg skal behandles fra saksøkte side. Dermed er tapet for disse så vondt.

Nå står vi der i august 2020, i en pågående pandemi, der regjeringen endrer reglene i NAV til fordel for permiterte og arbeidsledige som følge av korona. Da blir det ekstra surt at mange av de som har opplevd tvangssalg som skyldes samme forhold like før 12. mars, ekstra krevende. Tilsynelatende uten omtanke for alle disse arbeidsledige og syke. Da er det betimelig å se på forholdene for saksøkte av tvangssalg under en pandemi. Får de hjelpa de trenger? Får de goodwill?

Sannsynligheten for at flere står i faresonen for å miste sin bolig på tvangssalg er så absolutt tilstede. Skal vi som folkevalgte fortsette i samme sporet, eller skal vi endre hvordan dette gjøres? Skal vi hjelpe saksøkte i å beholde boligene? Her er det mange problemstillinger å tenke på.

Vi må få på plass rutiner for å sjekke hvert tvangssalg av bolig om forskrifter og lover er fulgt. Vi må få på plass bistand til saksøkte. Vi må få på plass noen som kan støtte de som gjennomgår et tvangssalg. Traumene er store. Særlig når direkte feil i saksbehandlingen er gjort. Sannsynligheten er stor for at dette skjer i flere saker. Vi må endre medhjelpers jobb, ikke slik at et tvangssalg blir et salg til for et eiendomsselger uten omtanke for saksøkte. Det er medhjelpere som også utnytter en slik situasjon, og går inn i en sak med en holdning om at saksøkte i en slik situasjon er enten kriminelle eller rusmisbrukere, og bruker dette aktivt for å få frigitt boligen så raskt som mulig med tvangsfravikelse. Tenk bare de byrdene de da påføres? Eller de som ikke er kriminelle eller rusmisbrukere får inntrykk av? Dette er en traume og en stor kroppslig påkjenning. Vi må tørre å snakke om det. Vi må tørre å hjelpe de som opplever å miste boligen sin. Kanskje hjelpe før boligen går på tvangssalg. Redskapene finnes om en vil.

Dette er en viktig boligsosialistisk sak å berøre, som må adresseres i de politiske korridorer. Ikke minst med tanke på de berørte innbyggerne. Særlig med en pågående pandemi med høy arbeidsledighet, som om et par år kan sende enda flere ut i tvangssalg av bolig - veien.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken