Uengasjement er jobb nummer én

Foto:

Av

Det er virkelig behov for endring i Trondheim. Men er høyrestyre og turboprivatisering en pris venstresiden er villig til å betale?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Trondheimspolitikken er landets mest lukkede og kjedeligste. Leder i Civita Kristin Clemet slår inn åpne dører med sitt innlegg. Men er man villig til å anerkjenne endringsbehovet, og gjøre noe med det uten et regimeskifte for Trondheim?

Innlegget må også leses som et innsalg for høyresiden, ved å stemple Arbeiderpartiet som lukka og monopolistiske. For veien til makt på venstresiden går gjennom AP. Det er et faktum partier på venstresiden må forholde seg over hele landet, uansett hvor lukket endringsuvillig samarbeidspartneren er.

Når et parti blir så dominerende over så mange år som Ap har blitt i Trondheim blir dynamikken i lokalpolitikken annerledes. Da flyter mange kapitalsterke interesser mot det dominerende partiet så de kan bygge sine kjøpesenter, konferansehoteller og boligfelt, fordi det er slik beslutninger påvirkes.

Samtidig ser alle de som liker makt og godt betalte posisjoner at det er i det dominerende partiet de må være i, om de vil ha en karriere. Politikken blir mindre viktig da, og dermed har du masse krangel om posisjoner og personkonflikter. Fordi det viktigste er ikke lenger hvem man er til for, men at jeg får tillitsvervet.

Konsekvensen av dette blir at personkonfliktene, som gjerne er uinteressante blir åpne og bitre, mens de politiske beslutningene som gjerne har betydning for folk sine liv blir tatt i lukkede rom.

Floka i Trondheimspolitikken er ekstremt vanskelig. Spesielt for venstresiden. For det er virkelig behov for endring om politikken skal være engasjerende og inkluderende. Kanskje særlig i Arbeiderpartiet. Det forutsetter jo at man mener det er et mål at politikken skal engasjere.

Men den endringen kan egentlig bare komme gjennom en periode med høyrestyre, og høyrestyrte bykommuner er en katastrofe for alle som trenger kommunen. Det vil utvilsomt medføre en turboprivatisering av viktige velferdstjenester. Er det en pris venstresiden er villig til å betale for en kulturendring?

Men hvilke insentiver har man for å endre på maktstrukturer når man sitter med makta? Ingen. Med mindre det brygger på et opprør.

Det brygger ikke til opprør i Trondheim, fordi folk flest er blitt helt uengasjert. Da blir jobb nummer én å ikke ta i noe som engasjerer folk politisk. For da kommer systemkritikken og endringsbehovet.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken