Gå til sidens hovedinnhold

Uheldig synsing om rusreformen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe i Senterpartiet skriver i Trønder-Avisa (24. februar) at regjeringens foreslåtte rusreform vil kunne få store konsekvenser for barn og ungdom. Senterpartiet støtter at rusavhengige skal møtes med helsehjelp, men er kritisk til regjeringens innstilling om at bruk og besittelse skal avkriminaliseres for alle.

Toppes ønske om å fortsette straffeforfølgningen av unge uten dokumentert rusavhengighet, er mildt sagt spesielt. Dette er et forsøk på å opprette en forskjellsbehandling som mangler sidestykke. Hvor skal den politiske grensen mellom rusmiddelbruk og rusproblemer settes? Når blir rusproblemet stort nok til at man ikke skal straffeforfølges? Hvem skal ta avgjørelsen om det i hvert enkelt tilfelle?

En av de hyppigst nevnte intensjonene med rusreformen er at det skal bli lettere å komme i posisjon til å tilby hjelp til de som har rusproblemer. Trusselen om straff fører til at de færreste som har problemer med ulovlige rusmidler, kommer tidsnok i kontakt med helsevesenet. Fordi det vil få for alvorlige konsekvenser for dem til at det er verdt det. Ergo har de færreste med rusproblemer dokumentasjon på at det har gått dem ille.

Kjersti Toppe skriver feilaktig at regjeringen hevder at forbud ikke virker. Derimot støtter regjeringen seg på omfattende dokumentasjon på at kriminalisering av bruk og besittelse ikke virker. Regjeringen ønsker å opprettholde forbudet og har derfor ikke ønsket utredning av konsekvensene av narkotikaforbudet.

Toppes innvendinger mot avkriminalisering belyser at hun velger å basere seg på kvalifisert synsing. Hun begrunner standpunktet om å straffe unge med å vise til Espad-undersøkelsen som sier at Norge er blant landene i Europa der færrest unge bruker narkotika. Dermed unngår hun behendig å nevne både «European Drug Report» som viser at Norge er methamfetamin-versting i Europa og statistikken der Norge plasseres på Europa-toppen når det kommer til overdoser.

Bruken av Espad-undersøkelsen er dessuten misvisende. Det er ikke slik at landene som straffer hardest har minst bruk. Eller at de som straffer minst har høyest bruk. Det er heller ikke slik at land som har avkriminalisert bruk og besittelse har fått noen økning i bruken. Det var nettopp dette som Rusreformutvalget gikk gjennom og samlet dokumentasjon på.

Den samlede mengde forskning dokumenterer ingen klar sammenheng mellom endringer i straffelovgivning og bruken av rusmidler i samfunnet, derfor hefter det betydelig tvil ved antagelsen om at straffebud mot bruk av narkotika har en preventiv effekt.

Det er straffepraksisen som skaper store konsekvenser for ungdom. Bevisbyrden er herved snudd, de som ønsker å fortsatt straffe unge mennesker som velger andre rusmidler enn alkohol må herved komme med ny forskning før standpunktet kan sies å være på noen måte legitimt.

Kommentarer til denne saken