Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Rapportene om bruk av ulovlige klasevåpen og angrep på atomkraftverk i Ukraina er svært bekymringsverdige. Samtidig er det de aller mest sårbare som ikke klarer å legge på flukt, som eldre, funksjonshemmede, gravide og syke, som blir fanget i krigen.
Større sivile tap i byer
Norsk Folkehjelp fordømmer angrepene mot Ukraina og står i solidaritet med sivilbefolkningen som gjennomgår forferdelige lidelser, død, frykt og ødeleggelse av infrastruktur, landområder og natur.
Russland ser ut til å konsentrere angrepene mot byer. Byer utgjør maktsentrum og er på den måten naturlige mål for en angriper. Men byer og tettsteder er først og fremst sivile steder. Det er der vanlige folk jobber og lever sine daglige liv. Bruk av tunge eksplosive våpen i tettbygde strøk fører til enorme ødeleggelser når eksplosjonenes dødelige kraft river i stykker mennesker og bygninger. I Ukraina vil vi se det samme som vi ser i Palestina, i Jemen, i Syria og i andre kriger: Når eksplosive våpen brukes i byer, så er 9 av 10 drepte eller skadde sivile.
Når et angrep med eksplosive våpen rettes mot tett befolkede områder, er det stor sannsynlighet for at man bommer og treffer noe annet (mest sannsynlig noe sivilt), at eksplosjonen ødelegger bygninger og mennesker langt unna (på grunn av trykkbølgen, brann og glass som knuses og fragmenter som slynges i alle retninger), og at bombingen påfører befolkningen alvorlige langtidsvirkninger.
Vannledninger, strøm, veier, avløp, sykehus og annen infrastruktur skades og fører til dårligere helse, verre levekår, flukt og utrygghet i lang tid. Aller verst rammes barna, da kroppene deres er enda mer sårbare for trykkbølger, brannskader og splintskader enn voksnes. Mange av våpnene er utviklet for bruk på åpne slagmarker, men brukes ukritisk der bygninger står tett, sivile og militære mål er i samme nabolag, og der folk lever uten mulighet til å flykte.
Bruk av forbudte klasevåpen
Siden 2008 har det vært forbudt å bruke klasevåpen, men hverken Russland eller Ukraina har undertegnet klasevåpenkonvensjonen. Grunnen til at disse våpnene er forbudt er at de ikke kan skille mellom militære og sivile mål. Vi har nå fått bekreftet det vi fryktet, at klasevåpen er allerede benyttet fra russisk side, blant annet i nærheten av et sykehus og midt i byområder. Resultatet har vært sivile dødsfall, sårede og skader på et sykehusRussland besitter store mengder klasevåpen og har brukt disse i både Syria og Ukraina før. Vi ser med skrekk og gru at Russland anser det som greit å benytte seg av slike våpen i krigen i Ukraina. Klasebomber er luftbårne eller bakke-utskutte eksplosive våpen som i sin tur sprer en rekke mindre eksplosiver: en klase av små bomber. Det kan være flere hundre slike småbomber i en klasebombe.
Russland besitter store mengder klasevåpen og har brukt disse i både Syria og Ukraina før. Vi ser med skrekk og gru at Russland anser det som greit å benytte seg av slike våpen i krigen i Ukraina.
I tillegg til umiddelbar risiko for alle som er innenfor klasebombenes store nedslagsfelt, representerer de en stor risiko også etter at en krig tar slutt. Det handler om eksplosiver som ikke eksploderte slik de skulle, men blir liggende som en tikkende bombe til et barn eller noen andre kommer i kontakt med dem og livet endres med et smell.
Atomtrusselen er reell
På toppen av alt, så er det nå altså en atomvåpenstat som har startet en aggresjonskrig. Angriperen har satt sine egne atomvåpen i høy beredskap, og utgjør dermed en trussel mot våre familier, barn og fremtidige barn, samt alt annet liv på jorda.
Putin gjennomførte nylig en strategisk atomvåpenøvelse. En øvelse på å slippe masseødeleggelsesvåpen med interkontinentale ballistiske missiler, ubåtavfyrte missiler og bombefly som vil ramme sivile. Like etter invasjonen truet han med at alle forsøk på å hindre det russiske angrepet vil bli møtt med “konsekvenser de aldri før har opplevd”, noe som ikke kan tolkes som annet enn en dårlig skjult trussel om bruk av atomvåpen. Putin har ytterligere økt atomvåpenberedskapen, ved å sette atomvåpenstyrkene i kampberedskap.
Eneste farbare vei
Denne krigen viser hvor viktig det er at vi faktisk får flere land til å slutte seg til forbudet mot atomvåpen, fordi at så lenge stater innehar atomvåpen, så er det en risiko for at de blir brukt. En desperat mann som blir presset opp i et hjørne kan ty til desperate virkemidler. En informasjons- og cyberkrig kan føre til misforståelser og feilkommunikasjon, noe som også kan få katastrofale konsekvenser.
Den tapte tilliten og den økte spenningen er nok til å gjøre deg, meg og planeten til tapere. Truslene kan ikke ignoreres, og vi risikerer nå en opprusting som vil ta ressurser vekk fra viktigere oppgaver som å redde klimaet, bekjempe ulikhet, jobbe for menneskerettigheter og rettferdighet.
Miljøødeleggelser i krig
Krigen i Ukraina er ikke bare farlig og dødelig her og nå, men langt inn i fremtiden. Miljøødeleggelser i krig er en ofte underkommunisert konsekvens. Krigen i Ukraina har gitt beskyttelse av miljø i krig og konflikt fornyet aktualiteten.
Krig fører til tap av liv, men også til enorme skader på naturen menneskene skal leve av i etterkant. Forurensning fra branner, fabrikker med giftstoffer i brann, asbest fra ødelagte bygningsmasser,giftige kjemikalier i vann og jord og olje og gassanlegg som brenner i lange tider er noen eksempler. “Krigens forurensning” er altså langt mer enn ueksploderte våpen . Også på dette punktet vil krigen i Ukraina få fryktelige konsekvenser for sivile i lang tid fremover.
Våpenforbud må forsvares og normer styrkes
Som statspart i klasevåpenkonvensjonen er det Norges politiske plikt å fordømme dokumentert bruk av klaseammunisjon. Normer og regler i krig er skjøre, og hvis vi som ønsker sterkere beskyttelse av sivile svikter i vår felles oppgave å rope ut om at dette ikke er akseptabelt, risikerer vi å svekke både regelen og normen mot klasevåpen. Sammen med bruk av landminer må ikke dette normaliseres, men stigmatiseres. Det samme gjelder bruken av tunge våpen i urbane områder. Denne typen krigføringer går altfor hardt utover sivile og vi trenger nye normer rundt bruk av tunge eksplosive våpen brukt i nærheten av sivile og sivil infrastruktur. Og sist men ikke minst gjelder det atomvåpen: dette er tiden for å tenke på hvordan vi kan hindre bruk av atomvåpen i fremtiden. Norge må ikke vente på konsensus om en atomvåpenfri verden, men bygge konsensus om en slik veden.
I år har Norsk Folkehjelp ryddet miner og andre eksplosiver etter krig i 30 år. Og vi har alltid brukt vår kompetanse til også å jobbe for strengere reguleringer, for å hindre tap av sivile liv. Derfor har vi vært med å jobbe frem forbudet mot miner og klasevåpen, og jobber for at flest mulig land skal tilslutte seg forbudet mot atomvåpen.
Av samme grunn jobber vi for strengere regulering av bruk av eksplosive våpen i urbane strøk. Den grufulle virkeligheten som foregår i Ukraina i dag, viser viktigheten av å styrke arbeidet for regulering av krigføring og nedrustning av våpen som primært rammer sivile. Det er folk flest som betaler den skyhøye prisen.