Etter å ha lest Trønder-Avisas kommentator Johan Prestviks harselerende og inkonsekvente kommentarer, rettet mot partileder Jonas Gahr Støre, har jeg, en vanlig velger, behov for å si fra hva jeg mener.

Jeg spør: Hvem er mobberen og hvem blir mobbet?

Prestvik vet nok sikkert at det ikke er mulig for en partileder med godt og over 50.000 medlemmer å ha full kontroll med alle tillitsvalgte. At noen i dagens ukontrollerte og mediedekning i det hele tatt orker å drive politisk arbeide er beundringsverdig.

At tabloid -pressen benytter ubegrunnede og ensidige påstander mot Trond Giske, uten nødvendig grad av sannferdig dokumentasjon, er godt kjent. Men det er skuffende at T-A ikke er stort bedre .

Hva er egentlig ukultur, politisk sett? At uenighet forekommer innen alle politiske partier er vel noe som vi alle vet. Det som er nytt er at disse uenighetene nå skal foregå for åpen scene i media, i stedet for å bli løst i minnelighet på «kammerset».

Jeg mener presse og media bør ta et større ansvar når det gjelder å fremstå som troverdig, objektivt og sannferdig med hensyn til faktiske forhold. For eksempel å varsle en påstått seks år gammel sak om ukultur, som til overmål blir fremstilt av en journalist i Adresseavisen, uten noen som helst forsøk på dokumentasjon, og det få timer før et politisk valg. Det må være bortimot ett journalistisk bunnivå.

Dette særlig med bakgrunn i de konsekvenser varslet har medført, og uten at den som har blitt blir rammet får gi sin versjon. Med et slikt utgangspunkt kan hvem som helst fremstille fabrikkerte varslinger for å ramme sine politiske motstandere. Det mest betenkelige er at dette uansett får store oppslag i alle medier.

Hva er egentlig terskelen for å varsle? At det har foregått overtramp i festlige lag hvor unge kvinner er blitt befølt på låret eller fått et klapp på baken, betviles ikke, og en slik ukultur skal selvsagt ikke aksepteres.

Det betenkelige er at det varsles først flere år etter at ting skjedde. Og så er det i gang igjen med store medieoppslag. Det tar liksom aldri slutt selv om den som blir varslet beklager aldri så mye.

Hvem er egentlig de såkalte varslerne? Er det fremtidens kvinnelige politikere som fremstår så sårbare og skjøre, men samtidig ikke skyr noen midler for så fremme sine egne mål? Det er vel ikke ukjent at kvinner kan være like maktsyke og kyniske som menn for å oppnå politisk makt. Er dette inntrykket mitt riktig, er det all grunn til å undres på om det er umaken verdt å gi sin stemme til disse eventuelle fremtidige politikere.

Riktig dokumentert mobbing og trakassering skal selvfølgelig varsles . Men da må i alle fall den som blir rammet av varslingen få mulighet til å forsvare seg. Minnes i denne forbindelse hedersmannen og helseminister Tore Tønnes tragiske bortgang etter et umenneskelig press i media.

Jeg har et håp om at de fremtidige unge politikere og AUF-ere vil bruke sine evner til politisk og målrettet arbeide og om nødvendig varsle når ukultur oppstår. Trist er det i alle fall at Trond Giske , en av Trøndelags mest profilerte, dyktige og erfarne politikere, blir offer for en heksejakt uten sidestykke i norsk politisk historie. Dette er tilnærmet et karakterdrap av politikeren Trond Giske.

Håper han fortsatt kan stå rakrygget og ri stormen av, selv om hans politiske fremtid for tiden synes noe uklar. Vil til slutt fremme følgende ønske og formaning først og fremst til AP:

Få slutt på all interne stridigheter og umoral og gi rom for «folk flest». Dette må være et minimumskrav om det forhåpentligvis skal bli ett regjeringsskifte ved neste stortingsvalg. For øvrig betinger dette at det blir en god samlende og målrettet politikk fra alle samarbeidende partier.

For ordens skyld kan opplyses at undertegnede ikke er medlem av noe politisk parti.