I Trønder-Avisa lørdag kommer Sylvi Listhaug med en merkelig sammenblanding av argumenter for E6 med 110-grense. Hun burde bry seg mer om å ta vare på veiene vi har.

Ja, vi trenger effektiv infrastruktur for transport i Trøndelag. Både Sør- og Nord-Trøndelag fylker, og senere et sammenslått fylke, har vedtatt en økt satsing på jernbane. Da vil mer av både gods- og persontrafikk flyttes fra veiene, som dermed blir mindre belastet. Men selv med mindre trafikk er det behov for utbedring av flaskehalser og trafikkfarlige strekninger på dagens E6 gjennom fylket. Det kan utmerket godt gjøres med to/tre-felts vei med midtdeler og 90 km/t. På de fleste strekninger i Trøndelag er dette både tilstrekkelig og trafikksikkert.

I sommer har Naturvernforbundets besøkt eksisterende motorveier, veier under utbygging og prosjekterte traséer i flere fylker. Vi har lært om de enorme forskjellene i konsekvenser for matjord og natur når farten øker fra 90 km/t og 110 km/t. En firefelts motorvei med 110 km/t må ha slake svinger, så svingradiusen øker fra 400 til 750 meter. Til sammenligning er radiusen 150 meter ved 70 km/t. Krav til siktlinjer gjør at høydeforskjeller må utjevnes.

Farten krever minimum 1,2 km lange av- og påkjøringsramper. Alle disse kravene gjør at veien ikke kan tilpasses terrenget – terrenget må tilpasses veien!

Les også

Ønsker virkelig bilistene i Trøndelag 110 km/t?

I Norge blir det både dyrt og omfattende. 150- 200 meter brede skjæringer i fjell- og åssider, flere titalls meter høye fyllinger i daler og søkk. Verken verdifull matjord, sjeldne naturområder eller folks hus og hjem kan skånes når veien må gå mer eller mindre rett fram. Avstanden mellom kryssene øker av hensyn til trafikksikkerheten, så lokaltrafikken må fortsette på den gamle veien. Ny vei kommer dermed i tillegg til den gamle. Ved de nye veikryssene kommer så krav om parkeringsplasser for pendlere, bensinstasjoner og rasteplasser. Til sammen krever dette enorme arealer – som i dag er noens hjem, matjord eller verdifull natur.

Kommuner, fylkeskommuner og innbyggere blir sittende med svarteper. Kommunene får ultimatum; enten blir veien slik Nye Veier vil, eller så blir det ingen vei! Fylkeskommunen «får» de gamle traseene og må overta vedlikeholdet av disse. Og innbyggerne – vi kommer kanskje noen minutter raskere mellom byene, men lokal og regional kjøring tar fort lengre tid, på kommunale og fylkeskommunale veier med stort etterslep på vedlikehold. Bompenger og økt drivstofforbruk, både fossilt og elektrisk, spiser fort opp tidsgevinsten.

Gjennom Skogn har vi i dag en nylig oppgradert E6. Med vekselsvis to- og trefelts vei med midtdeler fungerer veien utmerket. Listhaug applauderer Nye Veiers planer om å bygge en ny arealkrevende firefelts vei parallelt med denne, gjennom en av de viktigste landbruksbygdene i Norge.

E6 gjennom Melhus har vært diskutert i årtier før det ble enighet om en trasé med 100 km/t forbi Hovin. Nye Veier foreslår å skrote planene for å kunne øke farten til 110 km/t. Traséen må legges om og unike landskap må raseres. Gevinsten er minimal og folks usikkerhet om hus og hjem råder. Er det slik Listhaug tar vare på folk flest?

I artikkelen trekkes kostnadene for transportnæringen fram. Dårlige veier gjør det vanskelig å optimalisere kjøreatferden, framheves det. Men lastebilene kan uansett ikke kjøre i 110 km/t, og bompengene vil raskt spise opp andre fordeler. Det er en mye bedre løsning å utbedre flaskehalser og farlige strekninger, og satse på en E6-standard med 90-grense og midtdeler.

Nei, Listhaug. Vi må heller ta vare på de veiene vi har enn å kaste milliarder av kroner etter en E6-standard vi ikke trenger!

Den store Trønderdebatten: Høy temperatur i Trønderdebatts klimaoppgjør.