Lokalavisa for Trondheim, Nidaros, har ansatt en ansvarlig redaktør og daglig leder som er lei av Trønderrock. I innlegget fremføres en harselas med et kulturuttrykk mange har en nært forhold til på en måte som heldigvis er enestående fra en redaktør. I min samling av artikler fra «hine hårde dage» er det stort sett Akersgata som i kampens hete for etablering av et nasjonalt dokumentasjonssenter for rock rakket ned på Trøndelag, herunder Trondheim. De fant det festlig å tekkes de kule kollegene og andre tøffinger ved å snakke ned det som arrogant og foraktelig blir benevnt «folkelig» og «bøgda».

Les også

«Trønderrock - lungesykdommen fra Namsos»

En må spørre seg; hva er hensikten med et slikt innlegg? Er dette lokalavisa for Trondheim sitt syn på omliggende herligheter, herunder Namdalen? Tror redaktøren og de tøffe kompisene at de skal greie å stoppe den nasjonale suksessen til trønderske artister? Er skammen at noen progressive ungdommer viste vei og fremmet ikke bare norsk språk i stedet for engelsk, men til og med gjorde de nærere ved å bruke dialekt? Er det avis-smørere som bestemmer hva folk skal like og ikke like gjennom generasjoner? At ikke redaktøren har oppfattet hva Trøndelagsalternativet, et samarbeid mellom Trondheim og Namsos, som Stortinget bestilte etter tre nasjonale anbudsrunder handlet om, får så være.

Mye kan også sies om det som gikk galt, men det er ikke artistene sin feil. Det som er langt verre, er at redaktøren ikke har fått med seg at musikk og kunstnere som kan leve av musikk, heldigvis vokser opp over hele landet, takket være samordnet musikkopplæring og vilje til å finne sin egenart. Slik Trønderrock i sin tid oppsto og har levd som uttrykksform i om lag 50 år. Til glede for så mange, og forargelse for redaktøren og sikkert noen til.

Les også

⚀ En neglisjert rasteplass