Gå til sidens hovedinnhold

Ungdommen er Norges viktigste ressurs, og derfor må det også investeres i oss

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

12. mars 2020 stengte samfunnet ned. Elever og studenter ble sendt hjem fra skolen, fritidstilbud ble stengt og vi måtte begrense hvor mange venner vi kunne møte. Pandemien fikk store konsekvenser for unges psykiske helse, noe som har vært et voksende problem de siste årene. Korona har fungert som et forstørrelsesglass på problemene vi allerede har i samfunnet, og psykisk helse har definitivt vært et av dem.

De fleste vet hva en normal ungdomstid innebærer; å dra på festival, spille fotball med venner, lete etter kjærligheten, oppleve verden og finne seg nye venner. I en tid med mye sosial distansering har mange unge gått glipp av dette og mistet store deler av hverdagen og ungdomstiden sin. Dette har vist seg å prege psyken i stor grad. Rådet for psykisk helse forteller oss at 1 av 3 studenter er ensomme under pandemien, og at antall unge som behøver psykisk oppfølging har økt drastisk. Økonomien til mange studenter har raknet det siste året, noe som har ført til mye bekymring og uro. Studenter har måtte innfinne seg med å få stipend og lån som ofte ikke engang dekker husleie, samtidig som de er permittert og sitter på bar bakke. Dersom dette ikke tas på alvor, vil vi stå igjen med mange brutale ringvirkninger når pandemien er over, og regjeringen vi har i dag gjør åpenbart ikke nok.

Ungdommene har blitt trukket frem flere ganger under pandemien, hvor vi får skryt for at vi setter ungdomstiden på vent og man har anerkjent at denne tiden kan være spesielt vanskelig for oss. Men, i likhet med helsearbeidere og renholdere, så holder det ikke med applaus og honnør når vi i realiteten blir nedprioritert, gang på gang. Det holder ikke at Erna og Bent holder flotte taler om den stakkars ungdommen, hvis det ikke kommer tiltak for hvordan vi skal få det bedre. Regjeringen har det siste året gitt studenter mer lån istedenfor mer stipend, og prioritert billig arbeidskraft over gjenåpning av skoler og universitet. Vi har sårt trengt en regjering som har sett oss og hørt på oss, men høyreregjeringen har sviktet.

Ungdommen trekkes gang på gang frem som de mest sårbare, men hvis regjeringen mener det er det på tide å bevise det med handling. Vi ligger an til å få en hel generasjon som sitter igjen som tapere, både nå og etter pandemien. Det er derfor vi må få en ny regjering til høsten. Arbeiderpartiet tar oss ungdom på alvor. Det koster penger å ha helsesykepleier på skolen hver dag, sikre et lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp i hele landet og øke studiestøtten for studenter. Men for meg er ikke valget mellom flere skattekutt til Norges aller rikeste og nødvendig hjelp til ungdommen et vanskelig dilemma. Arbeiderpartiet og AUF viser igjen og igjen at de står på lag med oss unge.

Noe av det som blir aller viktigst å ta tak i etter pandemien, blir å få unge i jobb. Allerede før pandemien var det stor arbeidsledighet blant unge, og den har steget enormt. Å jobbe er utrolig viktig for den psykiske helsen, både fordi man trenger en anstendig lønn å leve av, men også på grunn av mestringsfølelse og følelsen av å delta i samfunnet. Vil vi få unge i arbeid ved å gi yrkesfagelever læreplassgaranti, legge til rette for at uføre kan få en tilpasset jobb og å sikre hele, faste stillinger for de som ønsker det.

Ungdommen er Norges viktigste ressurs, og derfor må det også investeres i oss. Fremtiden er helt avhengig av unges kompetanse og arbeidskraft, og vi må derfor sikre den psykiske helsen, slik at flest mulig kan være med å bidra. Det er over ett år siden nedstengingen av Norge, og det året har unge ikke blitt prioritert. Om fem måneder kan vi få en regjering, og da håper jeg det blir vi unge sin tur!

Kommentarer til denne saken