Gå til sidens hovedinnhold

Ungdommen ønsker klimakutt, men også velferd i årene fremover.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klimakrisen er en av de største utfordringene vi står ovenfor, og det er ikke uten grunn at mange ungdommer har engasjert seg for denne saken de siste årene. Trønderdebatt har ønsket å belyse dette gjennom å arrangere debatten «Det nye generasjonsopprøret». De neste årene skal vi gjøre store grep innenfor dette feltet, som ungdom selv brenner jeg for at vi skal møte disse store utfordringene som samfunnet vårt står ovenfor, men at vi skal ta vare på det Norge vi er så glade i på veien - med små forskjeller mellom folk og med et levende folkeliv i både by og bygd.

Klimapolitikken krever at vi setter inn tiltak som faktisk kutter utslipp, og at det er tiltak som står seg over tid. Da er vi helt avhengige av å ha folket med oss på veien.

Vi samler ungdommer, klimaaktivister, industritillitsvalgte, forskere og næringslivsfolk møtes til en annerledes debatt om vår tids store spørsmål: Klimakrisa. Splitter klimasaken generasjonene? Og hva må gjøres?

Derfor kan ikke klimapolitikken rettes inn slik at den rammer de som har minst fra før, eller gjør det mye vanskeligere å bo på bygda gjennom høye diesel og bensinpriser, eller at vi nekter folk å bygge hus utenfor kollektivknutepunktene. Mitt inntrykk er at selv om det er mange ungdommer som kaller seg klimaaktivister, så er også mange ungdommer enig med oss i denne inngangen.

For ja, ungdommen er opptatt av klima. Men min opplevelse etter de 20 skoledebattene jeg var med på i alt fra Trondheim til Røros, Meldal og Meråker er at de også bryr seg om hva det er velferdsstaten vår skal bygge på om 50 år dersom vi skal slutte å ta opp olje i morgen, de bryr seg om at de skal ha en arbeidsplass å gå til, en skole som fanger opp de som trenger det mest, om kortere oppkjøringskøer og om at det skal være mulig å bo utenfor byen selv om det fører til at du er avhengig av bilen i fremtiden.

Problemet er at i diskusjonen om klimakutt, kan det ikke være slik at løsningen bare er å stoppe med alt. Vi er alle er enige om at vi skal nå målene Parisavtalen, men vi har ulike veier dit. Der noen ønsker å stenge oljekrana i morgen, mener vi i Senterpartiet at fremtidens klimaløsninger må bygges på ryggen av oljenæringen, samtidig som vi benytter den kompetansen de sitter på til å være med å utforme ny grønn teknologi. Der noen ønsker å verne naturen, ønsker vi å forvalte den aktivt til det beste for klimaet og generasjonene etter oss slik at de også har en natur å høste av. Så må de klimavennlige løsningene være ett reelt alternativ for folk, før vi straffer de som ikke har noe valg.

For det er som en elev på Gauldal videregående skole sa til Trønderbladet i etterkant av debatten der: «Alle må ta et tak, men samtidig kan det ikke skje så fort at det ikke ødelegger for andre ting som skal gjøres. Vi vil ha et fint og innbydende nærmiljø. Dessuten er det viktig å sikre at man kan både bo og jobbe der man vil, så man ikke er avhengig av å måtte flytte eller pendle flere timer». Før hun besvarte spørsmålet fra journalisten om hva hun tenkte om MDGs tiltak, med at disse løsningene ikke fungerer der hun har vokst opp. Fordi «det er langt å sykle fra Budalen til Støren».

I år har vi diskutert klimapolitikk i hver eneste skoledebatt, likevel går MDG ned og Senterpartiet frem. Ingenting tyder på at ungdommen bryr seg noe mindre om klima enn tidligere, men det viser at vi er flere partier som har politikk på feltet - og den er god. Så viser det også at ungdommen kan bry seg om klima, velferd og distriktspolitikk samtidig. Det må politikken også reflektere i årene fremover.

Kommentarer til denne saken