Det er lenge siden alarmen om spiseforstyrrelser blant norske barn og unge gikk for første gang. Og det blir stadig verre. I januar i fjor advarte helsepersonell om at de som rammes er både sykere og yngre enn før. Ventelistene for å få hjelp, er lange. Samtidig opplever lavterskeltilbud som skal hjelpe denne sårbare gruppen, kutt i tilskudd fra Helsedirektoratet. Det er hårreisende. Det er også trendene som nå gjør seg gjeldende på sosiale medier.

«Heroin chic» – altså heroin-jente – er navnet på trenden som har vært i vinden i moteverden den siste tiden. Kjennetegnene til denne trenden er hvit hud, mørke ringer under øynene – og sykelig tynne modeller. Også på sosiale medier er kropp og størrelse i fokus. I høst ble hashtaggen #thinspo – «tynn inspirasjon» eller inspirasjon for å bli tynn – fjernet fra TikTok. Brukere som søker opp #thinspo vil nå omdirigeres til en hjelpelinje for spiseforstyrrelser. Og det er bra. Unges syn på egen kropp skal vi ikke tulle med.

Anoreksi er den mest dødelige psykiatriske lidelsen i Norge i dag. Én av 10 ungdommer på videregående skole har en spiseforstyrrelse, og i fjor fikk over 8000 menn og kvinner påvist diagnosen. Fra 2018 til 2022 har antallet personer som har blitt diagnostisert med en spiseforstyrrelse økt med over 30 prosent. Det viser tall VG har fått tilsendt fra Helse Midt-Norge.

TikToks fjerning av #thinspo er et viktig steg for å forebygge helsefarlige holdninger til kropp. Dessverre blir det mest symbolsk.

Sosiale medier drukner i usunne og direkte skadelige «tips» for å gå ned i vekt. Videoer av «What I eat in a day» – eller «det jeg spiser i løpet av en dag» – har blitt normalisert. På Instagram er hashtaggen brukt i underkant av én million ganger. Samme hashtag på TikTok har 17 milliarder (!) visninger. En stor andel av denne typen videoer, består av veldig tynne jenter som spiser lite – samtidig som de forteller andre hvordan de skal bli tynne. Som å bytte ut mat med proteinshaker. Eller at løsningen for å øke forbrenningen er å spise isbiter og sterk mat.

I kommentarfeltene deler unge mennesker dårlige og helseskadelige tips til hverandre for hvordan de kan forbrenne flest mulig kalorier og gå raskest mulig ned i vekt.

Under koronapandemien skøyt antallet unge med spiseforstyrrelser i været. Den kraftige økningen førte til at FHI gikk ut og omtalte spiseforstyrrelser blant unge jenter – i alderen 13 til 16 år – som et folkehelseproblem. Og det er jo ikke så rart at konsekvensene ble store for mange unge som opplevde at livet ble totalt forandret. Hjemmeskole, mye mindre sosial kontakt, og internett og sosiale medier som den viktigste – og for mange, eneste – kilden til å følge med på venner og resten av verden.

Og på internett er presset om å alltid spise sunt, trene, gå ned i vekt, bli tynn, svært lett tilgjengelig. Ikke bare på Instagram og TikTok, men også blant jevnaldrende, i ulike nettaviser, reklamer som stadig popper opp.

Mens jeg sitter og leser artikler om «heroin chic»-trenden, og hvor bekymret eksperter og leger er for økningen av spiseforstyrrelser blant unge, får jeg opp følgende annonse: «Ned i vekt – og bli der». Dermed sjekker jeg fronten på Dagbladet. I skrivende stund finner jeg disse tre ulike artiklene: «NTNU-formelen: Linn kvitt magefettet», «Ragnar kvitt magefettet: – Glimrende metode!» og «NTNU-formelen: Fjernet magefettet på sju uker».

Det er åpenbart at vi også har utfordringer i den andre enden av skalaen – mange av oss spiser for mye usunt, trener for lite. Ifølge NHI er det flere med fedme eller overvekt i Norge, enn det er normalvektige. Men også overspising er en utbredt lidelse. Det er den vanligste spiseforstyrrelsen, som rundt tre prosent av befolkningen lider av.

Det er jo ikke slik at det er dumt at trenings- og kostholdstips deles. Men alt med måte. Det gjelder også informasjon og inspirasjon om mat, kropp og trening.

Derfor er det så godt å lese innlegget til den unge levangsbyggen Hannah Gustad Strøm i Aftenposten Si;D. Hun skriver om matinfluenseres ansvar for å fremme et mer balansert bilde av hva «sunn mat» er.

«Jeg mener det sunneste kostholdet kommer av å ha et avslappet forhold til mat – inkludert kosemat, også kjent som «usunn» mat eller «nei-mat»». Videre skriver hun: «For å få et utbredt sunt kosthold og et sunt folk, trenger vi flere matinfluensere, gjerne i samarbeid med helsemyndighetene, som kan promotere et avslappet forhold til mat. Også alle de deilige både sunne og innimellom «usunne» matvalgene vi kan ta».

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Et avslappet forhold til mat står i sterk kontrast til mye av det som deles i sosiale medier. Kontrasten er også stor mellom det folkehelseproblemet spiseforstyrrelser er, og kuttene i tilskuddsmidler til lavterskeltilbud som hjelper de med spiseforstyrrelser. Flere av tilbudene det kuttes i har lang erfaring med veletablerte og godt fungerende tilbud. Som Spiseforstyrrelsesforeningen. Og Rådgivning om spiseforstyrrelser.

Tidlig hjelp nytter. Det vet vi. Det samme gjør lavterskeltilbud. Konsekvensene av disse kuttene er alvorlige. Ansatte kan miste jobben, viktig kompetanse og etablerte tilbud kan gå tapt, og presset på de kommunale tjenestene vil øke. Men viktigst av alt – pårørende vil miste støtte og veiledning, og brukere vil miste tilbudet sitt.

Økningen i antall spiseforstyrrelser er et folkehelseproblem som må tas på alvor. Det krever mye mer enn å bare omdirigere en hashtag til hjelpelinje for å løse denne massive utfordringen. Det handler om forebygging, tidlig oppfølging og behandling.

Til VG sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Bjørkholt (Ap), at målet er «at alle som har behov for det skal få hjelp. God forebygging, tidlig diagnose og behandling for spiseforstyrrelser er viktig». Da er det jammen underlig at støtten til viktige og velfungerende lavterskeltilbud kuttes.

Senere i år legger regjeringen fram en opptrappingsplan for psykisk helse. Det blir interessant å se i hvilken grad spiseforstyrrelser blir prioritert. Det bør havne høyt opp på lista. Det er det dessverre altfor stort behov for.