Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe har den siste uken fått mye oppmerksomhet for sitt samferdselsutspill i VG.

Med avisen på slep besøkte den tidligere ministeren en sliten fylkesvei i Troms, og budskapet hans er at dårlige fylkesveier må prioriteres opp, mens det må kuttes i vei- og miljøpakker i byene.

Etterslepet på landets fylkesveier er på 70 milliarder kroner, trekker Sp-nestlederen fram, før han kritiserer pengebruken på samferdsel i storbyene. En av eksemplene han trekker fram, er varmekablene som gir snøfrie bussholdeplasser i Trondheim. Et annet er at Miljøpakken i Trondheim har egne kommunikasjonsrådgivere.

Pengebruken på samferdsel i byene må selvsagt gjennomgås kritisk. Slike miljøpakker er et samarbeid mellom stat, kommune og fylke - og staten gir et fast årlig bidrag, mens prosjektene prioriteres fra Trondheim. En felles pott går til tiltak på veg, kollektiv, sykkel og miljø - og for Trondheims del brukes det 27 milliarder kroner fra 2010 til 2029. Staten tar den klart største delen av regningen, men har neppe kapasitet til å etterprøve hvert enkelt tiltak. Dermed er det helt sikkert flere eksempler på unødvendig pengebruk.

At snøsmelteanlegg er det verste eksempelet, kan diskuteres. Ifølge Adresseavisen koster det 53 millioner kroner å bygge slike anlegg, mens driften av dem går opp i opp med snømåking. At tusenvis av foreldre kan slippe å frykte at barna skal gli ut foran bussen, eller eldre frykte at de knekker lårhalsen, har vel også sin pris.

Dette er likevel ikke hovedpoenget. Borten Moe vet at han med dette utspillet bygger opp en kunstig motsetning mellom by og land. Gode samferdselsløsninger i storbyene, ikke minst gode motorveier, er selvsagt viktig også for distriktene. Muligheten til å pendle til jobb i Trondheim, eller å besøke regionhovedstaden på en helgetur, er av stor verdi for trønderske distrikter. Alle skjønner også at hvis en større andel av Trondheims befolkning tar buss, blir det mindre press på veiene. Og da har vi ikke nevnt ansvaret vi alle har for å redusere klimaendringene.

Fylkesveiene er helt åpenbart for dårlige. Dagens regjering har knapt evnet å øke takten på vedlikeholdet, og det har ikke vært godt nok å øke rammeoverføringene til fylkeskommunene. Derfor har Senterpartiet rett i at fylkesveiene trenger en særskilt satsing, med statlige penger. Det trenger likevel ikke å bety at samferdsel i byene må kuttes, og det hjelper ikke fylkesveiene at by og land settes opp mot hverandre. Begge er viktige formål.