Personer med kroniske sykdommer har en uforholdsmessig ujevn fordeling av sine medisinske kostnader. Befolkning flest betaler egenandeler jevnt gjennom året. De får frikort en gang mellom september og nyttår, hvis de får det i det hele tatt.

For en liten gruppe mennesker med svært store medisinske utgifter, klumper disse kostnadene seg til en svært kort periode i begynnelsen av året. Tar du i tillegg med i betraktningen at disse menneskene ofte er pensjonister eller uføretrygdede, blir det urimelig. 3040 kroner er en stor ekstrabelastning på svært kort tid.

For statens totale utgifter har det derimot svært liten betydning om disse 3040 kronen blir betalt i januar eller jevnt gjennom året. Siden alle medisinske kostnader innrapporteres til HELFO, ligger forholdene svært godt til rette for å kunne gjøre tilpassinger. Da kan personer som over tid (tre år eller mer) har vist at de betaler egenandelen raskt (før mai) få en redusert egenandel det påfølgende året slik at de sannsynligvis når egenandelstaket i juni eller juli.

For staten er det en administrativ kostnad å endre systemet for å kunne håndtere denne regelendring, men summen befolkningen betaler inn i egenandeler blir ikke mindre. Den blir bare jevnere fordelt og lettere å bære for den enkelte.