8. desember svarte Petter Vesterdal, sentralstyremedlem i Senterungdommen, på et innlegg jeg skrev i Nettavisen som omhandler studentenes utfordrende levekår. Selv om jeg takker for engasjement og motsvar reagerer jeg på flere aspekter ved Vesterdals argumentasjon.

Jeg er ikke nødvendigvis enig i utestengingen av Ola Borten Moe, jeg mener studentene heller burde gått i dialog med ministeren. Men, det er likevel et tydelig signal at studentene ved to av Norges største studiesteder mener de blir tatt så lite på alvor av ministeren at de ikke ønsker han på campus. Det burde Borten Moe ta innover seg. Også Vesterdal indikerer i sitt innlegg at studentenes oppførsel er barnslig, akkurat som hans partikollega Borten Moe. Hvor er respekten for studentene i måten vi omtaler dem?

Vesterdal skriver videre «Også har det seg slik at studentene bør ikke forvente at staten skal løse alle problemene deres». Dette er så virkelighetsfjernt du kommer. Studentene vet at det er en ekstraordinær situasjon, og de forventer ikke at regjeringen skal løse alle deres problemer, men de forventer at ministeren skal ta dem på alvor og møte utfordringene med forståelse og konstruktive løsninger. Vi mener det er urimelig at studenter må nedprioritere mat for å ha råd til strømregningen. Dette er snakk om å sikre menneskelige forhold.

Da Vesterdal var student måtte han jobbe ved siden av studiene, og han ser ingen problemer ved «at man er avhengig av at man gjerne må jobbe ved siden for å få regningene til å gå opp». Vi vil at summen av lån og stipend bør gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til at de kan studere på heltid. I motsetning til Senterungdommen ønsker vi ikke at studentene skal bli satt i en posisjon hvor de må bortprioritere skolearbeidet fordi de må jobbe i all ledig tid de har.

I vårt alternative statsbudsjett legger vi opp til en historisk høy studiestøtte. Vesterdal omtaler denne økningen som «betimelig», i forhold til studiestøtten de åtte årene Norge var underlagt en borgerlig regjering. Dette er bløff. FrP har alltid brydd seg om studentene, derfor økte vi både studiestøtten og sørget for 11 måneders studiestøtte da vi satt i regjering. Grunnen til at støtten er enda høyere nå enn før er rimelig enkel: det har aldri vært dyrere å leve i Norge enn det er i dag. Studiestøtten må selvsagt tilpasses denne enorme prisveksten.

Det Vesterdal og jeg derimot ser ut til å være enige om er at vi må øke utbyggingstakten av studentboliger. Forskjellen ligger i at jeg vil ha studentboliger hvor studentene har råd til å dusje, har mat i kjøleskapet og tiltak for studentene som faktisk gir resultater.