Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nobels fredspris 2022 går til menneskerettighetsforkjemperen Ales Bialiatski fra Belarus, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.
Begrunnelsen for fredsprisen var blant annet: «Prisvinnerne representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har i mange år stått opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne. De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Til sammen viser de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati».
Når dette er en del av begrunnelsen for årets fredspris er det et stort paradoks at den iranske ambassadøren er blant gjestene som er invitert til seremonien for prisutdelingen i Oslo den 10. desember. Er det noe den iranske ambassaden i Oslo ikke står opp for, så er det sivilsamfunnet i Iran.
22 år gamle Jina Aminis død i moralpolitiets varetekt utløste protestbølger over hele Iran. Folket er ute i gatene og kjemper for grunnleggende menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati. Som forventet er protestene blitt slått hardt ned på av sikkerhetsstyrkene, men protestbølgen har vokst seg større for hver dag.
Folket viser en viljestyrke som minner mye om hvordan sivilbefolkningen i Ukraina har stått opp for landet sitt i krigen mot Russland. På samme måte som Russland ble overrasket av kampviljen til det ukrainske folket, er presteskapet også blitt overrasket av folkets kampvilje. Denne kampviljen er et resultat av presteskapets 43 år lange, systematiske undertrykkelse av egne borgere.
Den iranske ambassaden i Norge står ikke opp for grunnleggende menneskerettigheter for folket som i ukevis har vært ute i gatene og protestert. Den Islamske Republikken Iran bryter menneskerettighetene, tusenvis av mennesker er arrestert, og flere av de sivile demonstrantene er drept. Ambassaden bidrar til å dekke over regimets forbrytelser mot og undertrykkelse av befolkningen.
Den iranske ambassaden i Norge representerer ikke verdier som Det Norske Nobelinstituttet er bygget på, eller som instituttet fremmer gjennom sitt arbeid. Hvordan kan vi i desember stå på scenen å feire – og dele ut en pris til noen som står for verdier vi hedrer og verdsetter høyt – og samtidig ha spesielt inviterte gjester i salen som aktivt kjemper imot disse verdiene?
I Sverige er det besluttet at ambassadørene fra Russland, Belarus og Iran ikke inviteres til nobelprisseremonien i Stockholm 10. desember i år. Hvis vi virkelig står opp for de verdiene som er fremmet i begrunnelsen for valget av årets prisvinnere, så er vi nødt til å gjøre som våre svenske naboer. Vi må ekskludere den iranske ambassadøren fra gjestelisten for årets fredsprisutdeling.
Når det deles ut en så viktig og prestisjefylt pris i en tid hvor verden brenner fra alle kanter, er det viktig å vise kontinuitet i arbeidet med å fremme fred over hele verden. Dette oppnår ikke instituttet når de inviterer den iranske ambassadøren, som representerer et av de mest brutale og undertrykkende regimene i verden. Invitasjonen er direkte usolidarisk ovenfor befolkningen i Iran som er ute i gatene og kjemper med livet som innsats for verdier som vi her hjemme holder kjært.
Vi mener utdelingen av Nobels fredspris ikke er en anledning hvor vi bør legge fra oss våre prinsipper om internasjonal solidaritet, grunnleggende menneskerettigheter og ytringsfrihet. Snarere tvert imot, vi må bruke dette som en anledning til å vise at vi står sammen med det iranske folket i deres frihetskamp.
Vi krever at Den Norske Nobelkomité, Det Norske Nobelinstitutt og deres tilknyttede stiftelser trekker invitasjonen til den iranske ambassadøren i anledning årets fredsprisutdeling 10. desember 2022.