Med elektrifiseringen i forbindelse med det grønne skiftet vil det være behov for større produksjon av fornybar energi i Norge.

Det er beregnet underskudd på strøm i Norge om tre-fire år. Som en følge av dette har det blitt en diskusjon om utbygging av flere vannkraftverk. Dette etter en periode med bygging av vindmøller på land.

Men tiden for bygging av flere vindmøller på land er sannsynligvis over. Mange mener vindmøller til havs skal bli den nye store energileverandøren. Dette er foreløpig en usikker satsing, med noe uferdig teknologi, og ikke utprøvd i stor skala. Dette vil uansett bli en kostbar energi.

Det sikre er fortsatt satse på utbygging av fornybar vannkraft. Det er flere elver som nå vurderes bygd ut, senest en diskusjon om utbygging av Verdalselva.

Forravassdraget ble planlagt utbygget på 1960 og 70 tallet. Utbyggingen av vassdraget den gangen var planlagt med en demning ovenfor Grytesfossen, og med en oppdemming av de store Hundskinnslettene, hvor det hekker mange sjeldne fugler og vokser mange unike planter.

Hensynet til disse artene var hovedårsaken til at utbyggingen ikke ble vedtatt og at Øvre Forra Naturreservat ble opprettet. Vernet av disse slettene var og er fortsatt riktig.

Den opprinnelige demningen var planlagt ovenfor Grytesfossen. Men områdene nedenfor Grytesfossen har ikke slik verneverdig natur, og vi bør akseptere noen mindre naturinngrep i disse områdene. Grensen for Øvre Forra Naturverneområde går på oversiden av Grytesfossen.

Ved å plassere demningen nedenfor Grytesfossen, for eksempel mellom Klipvola og Rognåsen, nord for Buvollen, vil denne fangdammen samle vannet fra Forra elven og det øvrige nedslagsfeltet. Fangdammen vil ikke ha noen vesentlig lagringskapasitet, slik at vassdraget må bygges ut som en variant av et elvekraftverk, uten behov for et omfattende reguleringsmagasin. Det vil si at strømproduksjonen baseres på den til enhver tid aktuelle vannføringen i elven.

Wikipedias definisjon av et elvekraftverk er: Elvekraftverk er en kraftstasjon i elv hvor den kontinuerlige gjennomstrømmingen utnyttes direkte til kraftproduksjon, og vannføringen bare i ubetydelig grad kan reguleres ved hjelp av et reguleringsmagasin i tilslutning til kraftstasjonen.»

Naturinngrepene vil i sin helhet bli nedenfor toppen av Grytesfossen og utenfor grensen til Øvre Forra Naturreservat. Bakkenivået ved elven mellom disse to høydene er på 360 m.o.h., og med omtrent 14 meter høy demning vil vannspeilet på det høyeste være omtrent 374 m.o.h. (toppen av Grytesfossen).

Ved en slik plassering av demningen for fangdammen vil en kunne samle opp vannet fra innsjøen Feren via elva Forra, og fra innsjøen Grønningen (Verdalsgrønningen) via elva Glonka via Forra, i tillegg til vannet fra det store fjellområdet avgrenset av Hårskallen, Kammarknoppen, Kliningen og Glonkvola, slik det var planlagt i den opprinnelige planleggingen.

Dette uten endring av landskapet ovenfor Grytesfossen. Forslag til plassering av fangdammen er tegnet inn på kartet med en rød strek. Slik terrenget er i dette området vil fangdammen bli relativt smal og liten.

Ved en slik utbygging vil også vannet fra området mellom Revollen, Finnvola, Vaktberget, Skjenkholvola og Grytesvola bli samlet som naturlig tilsig, via Storbekken og ned i den foreslåtte fangdammen, uten behov for ekstra utbygging eller regulering i dette området.

Det kan også være naturlig også å inkludere vannet fra Vigdvatnet, som ligger på 398 m.o.h. Da vil en også kunne samle opp vannet fra de store områdene vest for Kliningen.

Ved denne foreslåtte plasseringen av demningen vil fallhøyden reduseres med omtrent 10 meter i forhold til den opprinnelige planen. Demningen vil bli omtrent 14 meter høy på sitt høyeste. Lengden på demningen blir omtrent 130 meter. Fangdammen mellom demningen og Grytesfossen bli anslagsvis 130 000 kvadratmeter og kan samle omtrent 150 000 kubikkmeter vann.

Slik terrenget er i dette området vil fangdammen bli relativt smal.

Utbyggeren må vurdere om det skal bygges ett eller flere kraftverk langs elven nedenfor fangdammen. Nedre Forra Kraftverk vil totalt kunne få ca. 350 meter fallhøyde, og en meget stor energiproduksjon. Ved en slik utbygging vil hele Øvre Forra Naturreservat forbli upåvirket, og vannføringen i Stjørdalselva vil være uendret.

Ved å inkludere Vigdvatnet og områdene vest for Kliningen i tillegg til områdene sør for Hårskallen, vil kraftproduksjonen sannsynligvis bli større enn de opprinnelige planene. En slik utbygging vil gi store energimengder nesten uten inngrep i naturen.

Jeg vil be om at NTE, NVE og Stjørdal kommune planlegge å bygge ut nedre dal av Forra vassdraget.