Gå til sidens hovedinnhold

Utbygging på Overvik og moral

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når utbyggerinteressenter for Overvik i Trondheim kommune tillater seg å snakke om moral fordi de risikerer å tape mye penger på kortsiktig satsing fordi politikerne dveler ved beslutningen, så gir dette grunn til å sette moralen i perspektiv.

Da isen begynte å trekke seg tilbake for 10-15000 år siden og landet sakte begynte å heve seg, så ga dette selve grunnlaget for vår samfunnsutvikling. Med tilbaketrekningen bredte vegetasjonen seg og med den beitedyrene og den første bosetningen, som trolig først var en kombinasjon av samler/jegerfolk, men etter hvert mer eller mindre fastboende som begynte å dyrke jorda. Det første områdene de slo seg ned var langs kysten og i fjordene der de største elvene hadde lagt grunnlaget for frodige vekstvilkår for matproduksjon.

Trøndelag, og spesielt områdene ved utløpet av våre største elver var særdeles fruktbare. Her bygde det seg over flere tusen år opp små samfunn med variert produksjon, og der beitedyrene hadde en helt spesielt funksjon i kretsløpet på brukene, fordi de bidro, ikke bare til kjøtt og melk, men også ved beite, ved å skape de fruktbare kulturlandskapene med varierte vekster, samtidig som de gjødslet jorda og på denne måten bidro til å bygge opp det organiske materialet i jorda, det vi i dag kaller humus og som i hovedsak består av karbon og rikholdige næringsstoffer for vår matproduksjon.

Etter hvert som byene vokste opp, var det først og fremst disse områdene, nært til byen, som ga selve grunnlaget for veksten, ved å tilføre korn, poteter, rotvekster og husdyrprodukter til byens befolkning. Likeledes var det vanlig at bybefolkningen reiste ut av byen for å bidra i dugnaden ved å sikre produksjon og sjølberging, både for by- og for bygdebefolkningen.

Det er viktig å være klar over at oppbyggingen av denne fruktbare jorda som vi i dag står i fare for å skusle bort i et ubesluttsomt øyeblikk av vår tidsregning, og som er generert fra et kortsiktig økonomisk motiv, har tatt hundrevis av år å bygge opp.

Det å bygge fruktbar jord med tilstrekkelig innhold av karbonrikt/organisk materiale er med andre ord en langsiktig biologisk prosess. Av den perioden vi har dyrket jorda og produsert mat, så er det kun i den aller siste tiden vi har blitt mer klar over prosessene ved å bygge humus. Det er dette samspillet mellom planterøttene og mikrolivet i jorda som gjør det mulig å bygge humus, og som i sin tur bidrar til at planterøttene kan hente næringsstoffer fra dypere jordlag.

Når utbyggerne oftere også tar til orde for å ta vare på jorda ved å flytte denne til annet egnet område, så snakkes i hovedsak dette om de øverste 20-30 cm av dette jordlaget. I dag kjenner vi til at humusoppbyggende prosesser, som er avgjørende for at planter og planterøtter skal hente næring til sin vekst, påvirker humusoppbygging i dypere jordlag, gjerne til dybder godt over 1 meter.

Den pågående pandemien som nå har vart i et år, der ingen kompetente personer i dag med sikkerhet kan si når dette tar slutt, har tydelig synliggjort den usikkerhet vi lever i. Pandemien har synliggjort hvor sårbare vi er, også ved å vise at nasjonalstater trygger egne grenser samt vil sikre trygghet for egne innbyggeres tilførsel av mat og medisiner. I en pandemi ute av kontroll har vi ingen sikkerhet for egen matsikkerhet. Det er derfor umåtelig viktig at vi ivaretar vår evne og mulighet til å produsere mat i nære områder.

Vi har en jord- og konsesjonslov som skulle sikre vår befolkning nødvendig matproduksjon. I det vi økte urbaniseringen av samfunnet økte vi også avstanden til bonden som skulle sikre denne matproduksjonen. Egentlig ga vi bonden med dette nødvendig tillit til fortsatt å sikre vår matforsyning. I ettertid har vi kanskje sovet på vakta, for vi har ikke bidratt til å sikre bonden som yrkesutøver nødvendig økonomisk utkomme, tilsvarende de fleste andre yrker.

I det denne møter kortsiktige, økonomisk motiverte utbyggerinteresser, fører det raskt til at bonden fristes til kortsiktig gevinst og glemmer den rolle denne har for lokalsamfunnet. Da er det viktig at vi har bevisste og kompetente politikere som er i stand til å stå imot trusler fra utbyggingsinteresser. Moralen i dette tilfellet handler med andre ord om å sikre produksjonsgrunnlaget for vår egen matproduksjon og matsikkerhet.

Kommentarer til denne saken