Etter å ha deltatt på Inkluderingsdagen 2022 – arrangert av Stjørdal kommune, Friskgården, Frivillighetssentralen og Fides – gjør jeg meg følgende refleksjoner:

  • Hvordan er status i bedriftene i Levanger i forhold til inkludering?
  • Hvordan jobber kommunale, offentlige og private bedrifter i Levanger systematisk med dette? Hvordan jobbes det i skolene? I lag og foreninger?
  • Hvordan brukes og utnyttes muligheten for kombinasjon og samarbeid mellom offentlige aktører, private aktører og frivilligheten?

Her vet jeg det gjøres mye bra! Men vi kan bli enda bedre. Hvordan?

Jeg tror på at alle mennesker trenger å kjenne en tilhørighet. Å høre til i en gruppe. Å ha ett meningsfullt arbeid som vi mestrer. Som gir oss anerkjennelse og en opplevelse av fellesskap. Dette er grunnleggende behov hos mennesket. Med en tilpasset stillingsprosent som vi greier å stå i.

Når vi treffer nye mennesker spør vi gjerne: «Ka du heild på me du da?» Fordi vi lurer på hva den andre arbeider med. Ikke på hvor stor stilling han eller hun har.

Å være i jobb har en viktig egenverdi i seg selv for mennesket og i vår norske kulturarv.

Inkludering av mennesker i Norge som har havnet utenfor fellesskapet av en eller annen grunn er et felles anliggende. Inkludering av flyktninger, nordiske og andre innvandrere som kommer til Norge, – er også vårt samfunnsansvar. Sammen. I lag.

Ja, det koster! Det koster ressurser i form av penger, tid, energi og krefter! Men det er givende, viktig og meningsfullt. Å få arbeidspraksis eller en jobb er en vinning for arbeidstakeren. Og vi arbeidsgivere må tørre å si at dette er en vinning for oss også! I form av arbeidskraft og ressursøkning på arbeidsplassen. Altså en vinn-vinn-situasjon.

Noen ganger lykkes vi, og vedkommende får jobb i bedriften. Kanskje også ett fagbrev! Mens andre ganger lykkes vi ikke, og vedkommende kan ikke fortsette i vår bedrift. Men denne felles investeringa i tid og arbeid og krefter er vel ALDRI bortkasta? Tvert imot: All erfaring og læring på godt og vondt er viktig å ta med seg videre i arbeidslivet og i selve livet.

Vi kan alle arbeidsgivere bli modigere i vår talent-speiding og i ansettelsesprosesser. Vi må ta sjansen på å ansette «halvstuderte røvere»! De kan også ha mye å tilføre vår arbeidsplass – selv uten en mastergrad. Ufaglærte kan også bidra med viktig erfaring og spisskompetanse på ulike områder. Samfunnet trenger mangfold.

Og personlig egnethet er ikke å forakte.

KS sin rapport om ungt utenforskap sier at 23 prosent av våre unge ikke fullfører videregående opplæring. Statistisk sentralbyrå sier i arbeidskraftundersøkelsen 2021 at 75000 unge (15-29 år) står utenfor både jobb og arbeid. 57 000 av den trønderske befolkningen står fortsatt uten arbeid.

Av innvandrere er det 61 prosent kvinner og 68 prosent menn som er sysselsatt – som betyr at man jobber minst én time i uka.

Når flyktninger eller innvandrere skal inkluderes i nabolaget eller i en jobb er det viktig at «noen» tar ansvaret. Andre kan være funksjonshemmede eller delvis uføre – de er også en viktig ressurs. Når jeg eller du i løpet av arbeidslivet faller utenfor på grunn av fysisk eller psykisk uhelse er det viktig at «noen» ser oss, og strekker ut en hånd. Her tenker jeg på både en arbeidsgivers hånd, frivillighetens hånd eller nabolagets hånd. Vi trenger å inkluderes.

Levanger kommune hadde tidligere flere Inn-på-tunet-gårder. Så fikk mange av disse ikke fornyet kontrakten. Vi har fortsatt eksisterende, aktive og gode inn-på-tunet-gårder. Kan noen av disse brukes i større omfang i en slik sammenheng? Kan flere slike tiltak med tilbud etableres? Og brukes? Både i tilbakeføring fra langtids-sykemeldt til friskmeldt arbeidstaker og i arbeidstrening? Eikra Aktivitet er en slik inn-på-tunet gård. De har utvikla ett prosjekt kalt «Sammen om jobbskaping» i samarbeid med Stjørdal kommune. Som et tiltak – hvor det er Eikra Aktivitet som selv er ansvarlig og driver dette. Tilbudet finansieres av Eikra selv og Stjørdal kommune, med midler fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet.

Samarbeidet baseres på Sosialt entreprenørskap, som regjeringa definerer som «Nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer. Nettverk på tvers»

En nasjonal modell med effektmåling: «Hvordan gjøre det som allerede er bra enda bedre?»

Med systematisk og kontinuerlig evaluering. Dette gir bærekraftige, mangfoldige og inkluderende ansettelser, og er en langsiktig investering.

NAV Værnes og Næringsforeninga i Stjørdal bruker sammen Trøndelagsmodellen: Hvordan jobbe for å få flere i jobb? Stikkord er sammen og i lag. Hvor ufaglært arbeidskraft er en viktig begynnelse! Og de største bedriftene sier i evalueringa si dette om samarbeidet:

«Det er stor etterspørsel etter faglært arbeidskraft. MEN også etter ufaglært! Mangel på arbeidskraft begrenser næringsutviklinga! Og dette skaper manglende kontinuitet. Økt utenforskap og vedvarende lavinntekt gir svært store konsekvenser, også samfunnsøkonomisk! Denne investeringa er en viktig prioritering

Nav bistår her bedrifter og næringsliv på mange måter og i mange ledd.

Nav Værnes sier følgende i sitt foredrag på Inkluderingsdagen 2022: «NÅR lønner det seg å sette inn innsatsen for å motvirke utenforskap senere i livet? JO, i barnehagen».

Barnehagene er svært viktige i arbeidet mot ekskludering og utenforskap. Vi møter barn og familier daglig. Skaper relasjoner. Kommer dem nære og tett på. Vi får dermed ett ansvar for barns og foreldres danning. Skolene følger opp denne viktige dannelsesreisen mot gode, rause og inkluderende medmennesker og kollegaer. Men først og fremst er dette foreldrenes ansvar.

Mine betraktninger preges av både personlige erfaringer og mine arbeidsgiver-erfaringer: Vær en inkluderende bedrift. Skap inkluderende mangfold i arbeidsflokken. La ansatte få ansvar og lag en inkluderende arbeidskultur. Våg å satse på ulike folk. Gi folk en sjanse. Ikke se utelukkende etter karakterer og referanser. Se like gjerne etter nysgjerrighet, lojalitet, personlig egnethet, arbeidslyst, glimt i øyet, engasjement og ekthet.

Så ett lite OBS til oss alle: Er identiteten i vår «klubb», som for eksempel vår frivillige organisasjon, arbeidsplass, vårt nabolag eller foreninga vi er medlem i så sterk at den ekskluderer i stedet for å inkludere? Tenk over det.

Ønskedrømmen for vårt samfunn, nærmiljø eller arbeidsplass er:

Fra ekskludering til inkludering. Fra utenforskap til innenforskap.