Tilgangen på kunnskap er skjevt fordelt, også i Norge. Det bør være et hovedtema i en stortingsmelding om kompetanse fra en regjering som vil ta hele landet i bruk. For å sikre tilgang på nok kompetanse til å få fart på omstillingen i samfunnet må vi tenke nytt. «Utsynsmeldingen» må legge til rette for vesentlig større satsinger på langsiktig kunnskapsbygging og internasjonalisering som støtter en effektiv kunnskapspolitikk for det grønne skifte i hele Norge.

Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er kunnskapsutviklingen i Norge preget av betydelige geografiske skjevheter. I Nordland, Rogaland, Vestfold og Telemark tilsvarer antallet studenter i høyere utdanning bare 3,2 prosent av befolkningen. Gjennomsnittet for resten av landet er dobbelt så høyt. Helt på topp ligger Oslo og Trøndelag hvor antallet studenter ved universiteter og høgskoler tilsvarer omtrent en tiendedel av befolkningen. Siden de fleste av studentene går inn i arbeidslivet i nærheten av utdanningsstedet skaper dette kunnskapsmangel for samfunns- og næringslivet i flere deler av landet. Litt forenklet kan man si at for å komme opp på et studentantall som tilsvarer gjennomsnittet for de andre fylkene mangler det omkring 37 000 studenter i Nordland, Rogaland, Vestfold og Telemark. Dette peker på et tydelig behov for å tenke nytt omkring hvordan dimensjonering av universiteter og høgskoler kan bidra til å styrke hele landet.

Særlig grunn til bekymring er det trolig for Nordlands del. Fylket har negativ befolkningsutvikling og svært lav innflytting av høyt kompetent arbeidskraft. Samtidig velger altfor få av ungdommene som reiser ut av fylket for å studere å returnere etter endt utdanning. Dette bildet bekreftes av NHOs kompetansebarometer hvor bedrifter i Nordland rapporterer om stor mangel på arbeidskraft med kompetanse fra høyere utdanning, et behov som bare forventes å øke i takt med teknologiutviklingen. Det er med andre ord en fare for at det grønne skiftet kommer til å gå med vesentlig lavere takt i de delene av landet der arbeidslivet ikke har god nok tilgang på høy kunnskap.

Rådene fra blant annet Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget er å gjøre universitets- og høgskoleutdanning tilgjengelig på flere steder i landet. Dette har Nord universitet gjort i mange år allerede. Vi tilbyr utdanning ved åtte studiesteder i Nordland og Trøndelag. I tillegg er halvparten av studietilbudet vårt tilrettelagt for studenter som ikke bor i nærheten av et studiested. Dette desentraliserte tilbudet er svært kostbart, men erfaringene våre er at det er verdifullt og bidrar til kompetanseutvikling i distriktene. Det er imidlertid tydelig at den desentraliserte utdanningsmodellen alene ikke makter å løfte kompetansen i landsdelen tilstrekkelig. Særlig til lærerutdanningene, men også til andre studier i distriktene, viser det seg å være krevende å rekruttere studenter. Ofte er ikke tilgangen på studenter stor nok til å fylle opp de studieplassene vi har til disposisjon.

Unge voksne prioriterer i høy grad å studere ved de store universitetene og i de større byene. Og denne utviklingen synes å forsterkes. Fra 2019 til 2022 økte antallet studenter i Norge med over 39 000. To tredjedeler av økningen sto BOTT universitetene, Oslo Met, Høgskolen i Kristiania, og Handelshøgskolen BI for, mens de ni største universitetene og høgskolene i distriktene sto for knapt en femtedel av økningen. Hva som skal til for å få flere unge voksne til å velge å studere utenfor de største byene er et sentralt spørsmål vi må kunne forvente at «Utsynsmeldingen» svarer ut og følger opp med tiltak.

Nord universitet er en del av den europeiske universitetsalliansen Sea-EU. Alliansen består av ni universiteter med til sammen 150.000 studenter. Ved Nord arbeider vi tett med de øvrige universitetene i alliansen for å kunne tilby felles studier, utveksle ansatte og studenter og utvikle forskningssamarbeid. Vi tror at denne typen internasjonal samhandling kan bidra til å fylle noe av kompetansegapet i vår region, men det er behov for ytterligere rekruttering av studenter og kompetanse fra utlandet for at vi skal kunne møte alle behovene Nordland og Trøndelag har for kompetanse og ny kunnskap.

I et slikt lys er det beklagelig at regjeringen velger å begrense muligheten for internasjonale studenter å studere i Norge gjennom å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU/EØS-området. Våre erfaringer er at mange internasjonale studenter velger å bli i regionen og bidrar med sin kompetanse og arbeidskraft etter fullført utdanning. «Utsynsmeldingen» bør derfor foreslå tiltak for å motvirke effekten dette kompetansebortfallet har for samfunns- og næringslivet i distriktene.

Kunnskaps- og kompetanseutfordringene er store for hele samfunnet, men er i særdeleshet følbare i distriktene. En stortingsmelding som skal si noe vesentlig om kompetansebehovet i Norge framover og som skal bidra til utvikling i hele landet kan vanskelig komme utenom å foreslå tiltak som styrker universitetene og høgskolene i distriktene. Siden det blir færre unge voksne i mange deler av landet må også meldingen foreslå noen helt nye og spenstige tiltak for hvordan økt internasjonalt samarbeid kan bidra til å dekke kompetansebehovene som er særlig store utenfor de store byene.

Sett fra min synsvinkel i Nordland er jeg spent på hva statsråden mener at samfunnet kan bidra med for at universitetene og høgskolene i distriktene best kan imøtekomme de store kompetansebehovene i samfunns- og næringslivet. Det må «Utsynsmeldingen» gi gode svar på.