Tilstandsrapport fra Trondheim, 31. mai 2021. Pandemi dag 445.

  • Status: Økende smitte i som i stor grad skyldes ubegrenset alkoholinntak og utstrakt sosialisering i private sammenkomster.
  • Tiltak: skjenkestopp, arrangementsstopp og videre struping av utelivet.
  • Konsekvens: Fortsatt økning av alkoholsalg i butikk - og smitte.

Forslag: Steng alkoholsalg i vinmonopol og butikk, og la heller folk få drikke under ordnede forhold.

I over ett år har horeca-bransjen vært med på felles dugnad. Da vi dro i den kollektive nødbremsen i fjor, var det fordi ingen visste noenting om noe som helst. Hvor smittsomt er det? Hvor syk blir man? Vil det være mulig å lage en vaksine? Og vi ventet. Og ventet. Og ventet. Når kan vi åpne? Hvor mange gjester kan vi ha? Hva får vi lov til å servere? Kan vi ha konserter? Seminarer? Ikke det heller? Okei. Det har kommet retningslinjer, rutiner, tiltak og krav. Det har vært énmeter, tometer, antallsbegrensninger ved bord.

Vi har tolket av veiledere, dumpet øl, og donert mat. Vi har måttet akseptere et virus som smitter lettere i et lokale dersom det også er en trubadur med gitar tilstede i lokalet, enn om det det bare var et ordinært restauranttilbud. Vi har måttet loggføre gjesters alkohol og matinntak, for å passe på at de spiste nok for å kvalifisere til sin tilmålte enhet.

Vi har smilt og registrert navn og spritet hender og overflater. Vi har bitt det i oss når smitte ved kjøpesenter og byggevarehus fører til skjenkestopp stengt utelivsbransje. Men nå merker jeg med flere at det smilet begynner å stivne litt sånn krampaktig i munnviken.

For det å stenge ned hotell- og restaurantbransjen for å bekjempe smitte som skyldes hjemmefesting, blir som å forby fyring i peisen for å forhindre skogbrann, men fortsatt tillate salg og bruk av engangsgrill. Jeg tillater meg å komme med en brannfakkel: Hvor mange nedstenginger, smitteutbrudd og konkurser må vi igjennom før politikerne våger å røre ved alkohol i butikk?

Finn Skårderud uttalte en gang at menneskets reserverte edru tilstand, skyldes at vi er født med 0,5 for lite i promille. Nordmenn har lært seg å kompensere for dette - vi er et folkeslag som elsker å kose oss, og kappes hver vår om å kunne tagge den første utepilsen mens vi myser mot sola under varmelampene. Den nye smitten i Trondheim skyldes i stor grad utstrakt festing og sosialisering i private sammenkomster.

Derfor er det vanvittig provoserende å oppleve kollektiv avstraffing av en bransje som har blødd i et år allerede. Vi har absolutt alle forutsetninger for å drive forsvarlig. Det er god plass i lokalene, og har kompetente ansatte på jobb som kan forhindre mingling. Gjestene sitter på sine tilviste plasser, bestiller ved bordet, drikker ved bordet, skravler ved bordet, og går til nøds på toalettet. Lojale, hardtarbeidende og dyktige ansatte i hele bransjen har gått i bro for å opprettholde godt smittevern.

Nordmenn ønsker å nyte alkohol når de sosialiserer. Sånn er det bare. Det får selv ikke en pandemi endret på. Vinmonopolet melder om rekordomsetning, og stengte grenser har ført til salgsrekorder for norskbrygget øl, og vi ser hvor denne alkoholen konsumeres. Vi er ikke naive og tror at festingen forsvinner om utestedene får holde åpent.

Og ja, det finnes råtne epler i vår bransje også. Men som så mange før meg har sagt - kanskje vil skjenkestopp ved midnatt føre til at noen holder seg ved samme utested, og drar hjem i stedet for å dra videre ut.

Ved utestedene kan ansatte sørge for at gjestene sprites utvendig, og ikke bare innvendig, og de både kan og skal regulere gjestenes alkoholinntak. Det er anledning til å forhindre minglig og sosialisering, og det desinfiseres over en lav sko. Oslo holdt stengt i over et halvt år, uten at vi med sikkerhet kan si at det hadde en innvirkning på smittespredningen - folk møttes rundt omkring uansett, og det var jevnlig importsmitte.

Det vi derimot vet er at bransjens arbeidstagere og arbeidsgivere har blitt møtt med elendige kompensasjonsordninger på begge sider, og noen har sågar blitt straffet for å ha fulgt regjeringens egne råd. Når vi en gang ved pandemiens slutt skal gjøre opp regnskap, vil jeg utfordre noen til å regne på om en forskyvning av lokasjon for alkoholinntaket kunne fått samfunnets regnestykke til å se annerledes ut.

Ved å tvinge alkoholinntaket bort fra parkene og inn under ordnede forhold, kunne bryggeriene beholdt omsetningen, utelivet sine ansatte, og de ansatte inntektene sine. Kanskje hadde også smittebildet sett annerledes ut. Bare en tanke.