Utvinning og salg av fossile brensler gir en årlig pengestrøm til statskassa på nærmere 1000 milliarder kroner. Det er det økonomiske fundamentet for velferdsstaten vår. Vi må planlegge hva vi skal leve av i dette landet når olje og gass fases ut. Da reduseres pengestrømmen og statens inntekter må hentes fra andre kilder. Slike summer som fossilindustrien skaffer oss blir det ikke snakk om å få tak i ved å øke skattene. Vi må bygge konkurransedyktig industri. Det fordrer tilgang på rimelig elektrisk kraft.

Vindkraft på land er moden teknologi, billigste og hurtigste måten å produsere denne krafta på. Vannkraft er dyrere enn landbasert vindkraft og krever større naturarealer. Utbygging som monner krever opphevelse av vernevedtak. I praksis vil det ta så lang tid at forslag om å bygge ut vannkraft i realiteten er å flytte problemene til de neste generasjonene.

Norge har en betydelig kundemasse som årlig kjøper 2300 TWh olje og gass. Vi er store på energi. Det kan da ikke være lurt å si til våre kunder at «her er butikken stengt, finn dere en annen leverandør». Vi må tvert om ta vare på kundene og tilby dem moderne produkter når de gamle går ut på dato. I dette tilfellet er det bra for naturen, miljøet og den norske økonomien.

Hvis vi isolerer vårt miljøansvar til å gjelde kun innenlandsk produksjon og forbruk gjør vi (minst) to feil. Vi fratar oss muligheten til å opprettholde noe i nærheten av levestandarden vi har i dag. Og vi gjør det svært vanskelig for nabolandene å gjennomføre det grønne skiftet. Det slår tilbake på oss fordi klimaendringene bryr seg ikke om nasjonalgrenser.

I termiske kraftverk forsvinner omtrent 40 prosent av primærenergien rett opp pipa. Det betyr at 2300 TWh fossil elektrisk energi kan erstattes med 1380 TWh fornybar elektrisk energi. Nabolandene skal selv produsere betydelige mengder fornybar kraft og økte priser fører til sparing. Solkraft kan brukes distribuert i boliger og kontorer, gass med CCS vil bli lønnsomt med tiden og nye fornybare teknologier utvikles og modnes etter hvert. Det betyr at vårt salgspotensial er betydelig lavere enn i dag. Høyst sannsynlig vil det være nok at vi produserer 3 – 400 TWh ekstra.

Vår magasinkraft kan omdanne vindkraft til lettregulert effekt som vi kan selge til gode priser gjennom utenlandskabler. Samtidig gir det rimelig kraft til egen industri og kraft nok til å gjennomføre det grønne skiftet hos oss. Hvis vi bygger dette med vindkraft hvor vi starter med 1/3-del på land, og fortsetter med 2/3-deler på havet etter hvert som den teknologien modnes, må én prosent av våre landarealer avsettes til formålet.

Så kommer spørsmålet om vår velferd, miljø og klima er verdt én prosent av landarealene. Når man ser hvordan økte strømpriser, bensin- og dieselpriser, økt rente og økte levekostnader for øvrig påvirker folk skulle denne ene prosenten være spiselig for de aller fleste.