Vi nærmer oss slutten på et innholdsrikt år. Jula som så ofte er årets dessert blir tøff for mange i år. Det merkes på lommeboka til folk at økonomien har blitt trangere. Derfor er det også viktig å minnes at det har kommet noe godt ut av dette året. 2022 ble året der vi igjen fikk møte hverandre på jobb, på skolen, på idrettsbanen og ute i samfunnet.

2023 blir for meg et veldig spennende år. Ikke bare for at Rosenborg skal ut å spille i Europa igjen, men også for at jeg er kandidat som ordfører for Høyre i et kommunevalg som ser ut til å bli jevnt og spennende. Det at tidene blir trangere betyr at kommunen trenger en ordfører som evner å sette det viktigste først. Mine vyer for 2023 er at det blir første steg på veien for å bygge videre på den byen vi alle er så stolte av.

Neste år skal bli en pangstart for en politikk som gir oss som Trondhjemmere et prosjekt som tar byen inn i fremtiden. Min ambisjon er å bli ordfører for en by som spiller på lag med innbyggerne. Hvor elevene kan gå på gode skoler, få hjelp med det de sliter med, hvor lærerne har tid til å se eleven, og hvor det er lov til å lykkes, og trives. 2023 blir året der vi virkelig tar tak og setter inn tiltak mot at leseferdighetene i skolen faller. Jeg har ikke fasiten på alle spørsmål, men min lederstil er lyttende og inkluderende. I likhet med lærerne så vet jeg at han som tror han er ferdig utlært ikke er utlært, men ferdig.

Min ambisjon er å løfte helsetjenestene for alle dem som trenger hjelp. Et samfunn kan måles i hvordan vi tar vare på de svakeste. Derfor må vi blant annet få ned køen for de som trenger psykisk helsehjelp. Tjenestene for de eldre må styrkes. Det er ikke sikkert vi kan løse alle utfordringer på samme måte som før, men vi skal hele tiden styrke tilbudet med den som mottar tjenesten i sentrum.

Ta hjemmetjenesten som et eksempel: Hvis vi klarer å organisere den på en måte som gjør at flere bor og trives hjemme, så kan det være både billigere og bedre for brukeren enn en sykehjemsplass. Da frigjør vi penger som kan brukes på å styrke tjenestene enda mer. Vi skal ikke frem med sparekniven, men vi skal jobbe knallhardt for å hjelpe alle som har behov for det. For hvis alle skal få den hjelpen de trenger når de trenger den så må vi endre tenkemåten vår. Jeg erkjenner også at det ikke nødvendigvis er sånn at kommunen har svaret på alt. Av de fire sykehjemmene i byen der de som bor der er mest fornøyd er 3 av 4 drevet av ideelle stiftelser. Alt for sjelden ser vi på dem som lykkes og bruker deres metoder for å heve tjenesten.

For hvis vi lykkes som by må vi spille som et lag. Jeg håper de kommunalt ansatte i Trondheim kan være playmakerne på laget som spiller andre gode. Gründere, bedrifter, og alle de som bor her har ulike roller som de må spille for at vi skal nå vårt felles mål. Noens oppgave er å sørge for at vi har noe å leve av i fremtiden, andre skal bygge ut byen, frivilligheten skal være forsvarsverket som hjelper oss å hindre utenforskap. St. Olav er keeperen som holder oss rene og friske. Vi trenger et lag, med et mål, en visjon og som spiller hverandre gode. For selv om jeg ønsker rollen som manager for det laget så har jeg ingen ambisjon om å stå på sidelinjen.