Gå til sidens hovedinnhold

Vedum har alt å tape på regjering med SV

Det er mulig at landet får en flertallsregjering med Ap, Sp og SV. Men finnes det en regjeringserklæring fra disse tre som er god nok for Senterpartiets bakland?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Partilederne på venstresiden driver nå med samtaler, sonderinger eller hva vi nå skal kalle det denne gangen.

De fleste virker å spå at diskusjonene ender med en rødgrønn regjering - tilsynelatende etter samme modell som i 2005, men med endret styrkeforhold. Ikke minst presser Senterpartiets venstrefløy på for dette. Kanskje spiller dette seg ut slik at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i praksis ikke har annet valg enn å være med på forhandlingene.

I så fall tror jeg han er skuffet.

For når Vedum i månedsvis har snakket om «en Sp-Ap-basert regjering», så har ikke dette vært bare spill og taktikkeri. Han, og store deler av partiet, har oppriktig ment det.

For selv om en flertallsregjering kan gi både stabilitet og store politiske prosjekter, vil kostnaden for Sp være stor, av minst tre årsaker.

Det såkalte distriktsopprøret som har preget Norge de siste årene handler om politiske saker. Men det handler også om en oppfatning av et storsamfunn som ikke ser bygder og småbyer, og som ikke bryr seg om folkshverdag. Storsamfunnet, slik man ser det fra bygda, styres av byråkrater, urbanister og karrierefolk som bor i Oslo, sykler til jobben, og er opptatt av klima, naturmangfoldsloven og unik arkitektur. Det er særlig tre partier som er proppfulle av disse folkene, mener mange. Det er MDG, Venstre og SV, tre parti som til sammen gikk fram med over 8 prosentpoeng i Oslo.

I høstens valg har de stemt på Vedum fordi han oppleves å være noe annet enn denne såkalte makteliten. Da vil både velgere og partifolk oppleve det som enormt skuffende at Vedum plutselig skal i regjering med SV. Da var det liksom ikke så nøye likevel, da.

Vedum har aldri sagt han utelukker SV, men svært mange har oppfattet ham dit. Det er nesten umulig for partilederen å beholde 28 stortingsrepresentanter i 2025 om han nå løper ifra dette. Og det hjelper ikke på inntrykket at en regjeringserklæring må godkjennes på uravstemning i SV.

Årsak nummer to er politikken.

Ja, SV og Sp er enige i mye, men hvis vi antar at SV vil stemme for politikk de støtter: Hva kan da egentlig Senterpartiet få ut av en regjeringserklæring fra en rødgrønn flertallsregjering som de ikke får uansett?

Mange saker i forvaltningen stopper hos statsråden. I alt som handler om rovdyr, innsigelsessaker, vern, olje, forsvar, avgifter eller klima har regjeringen stort handlingsrom. Senterpartiet er nå over dobbelt så store som SV. Hvorfor i all verden skulle Sp ønske å slippe SV inn i disse beslutningene?

Dessuten: med bare to parti, får Sp flere statsråder.

Erfaringene fra forrige runde, viste at de evige kampene mot SV på bakrommet ikke bare svekket Senterpartiet politisk. Det holdt også på å utradere dem. Etter valget i 2013 hadde Sp målinger langt nede på 4-tallet. Det kan selvsagt skje igjen.

En regjering har også enorm definisjonsmakt på sakene som legges fram for Stortinget. Den bestemmer utgangspunktet for diskusjonene, den kan trenere eller utrede seg fram til et ønsket utfall. Og en mindretallsregjering med Ap-Sp har stort handlingsrom til å finne vekslende flertall i Stortinget - i noen saker med SV, i andre med for eksempel Venstre og KrF, og i noen med Høyre og Frp. Nato og oljepolitikken vil være to strålende eksempel på det siste.

En stor utfordring med mindretallsregjering er statsbudsjettet hver høst. Trolig må Sp og Ap uansett forhandle budsjett med SV, men det trenger ikke være enklere å enes med partiet i regjering enn i Stortinget. Og uansett kan det være tyngre for Ap å håndtere bråk i Stortinget enn Sp.

Den tredje årsaken er strategisk. Hvis Sp går inn i regjering med SV, kan de bindes opp på rødgrønn side i mange år. En mindretallsregjering vil gi partiet en helt annen langsiktig fleksibilitet.

Situasjonen etter årets valg er tilsynelatende stabil, men kan plutselig endre seg, særlig hvis SV føler seg sterkt presset av Rødt og MDG til å ta mer ytterliggående standpunkter. I dette bildet har Sp alt å vinne på å bryte ned "midtstreken" i norsk politikk. Partiet har allerede i dag flertall på Stortinget med Høyre og Frp. På lang sikt vil noen mene dette kan være grunnlag for et samarbeid. På kort sikt er det - i det minste - et sterkt trumfkort å spille mot Jonas Gahr Støre (Ap).

Det er Støre som først og fremst trenger flertallsregjering. Han har alt å vinne på det. Dermed er det, ironisk nok, viktigere for Støre å få SV med inn i regjering, enn det synes å være for SV, som nå trår vannet og bare sier selvfølgeligheter som at «hvis vi får nok gjennomslag går vi inn».

Spørsmålet er om han har nok blanke seiere å dele ut til å tilfredsstille to parti som begge har krav på bekostning av hverandre.

Kommentarer til denne saken