Alle pensjons- og trygdeutbetalingene gjennom NAV utgjør allerede en tredjedel av et vanlig statsbudsjett. Det er enorme beløp som én enkelt etat forvalter. I løpet av koronapandemien har mange flere borgere enn vanlig kommet i berøring med NAV. Mange har nok blitt overrasket over møtet med et tungvint system.

Når NAV svikter, rammer det folks hverdag, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten. Nå skal NAV forbedres med enklere språk, der uforståelige ord på «navsk» skal bort, mer brukervennlige nettsider og smidigere klageadgang.

Denne saken handler dypest sett om det sårbare enkeltmenneskets verdighet. Møtet med forvaltningsspråket kan på sitt verste oppleves fornedrende og fremmedgjørende.

Det ligger sjelden vond vilje bak et kronglete forvaltningsspråk. NAVs stønadsordninger er vel blant de mest renskårne byråkratiske systemer som finnes. Vi mener ikke i denne sammenhengen «byråkrati» som noe nedsettende, men til å beskrive en forvaltning som skal være upartisk, rettlinjet og rasjonell. Det var i alle fall slik teoretikeren Max Weber så det for seg. I praksis må saksbehandlerne i NAV ta alle nødvendige forbehold som følger av jusen. De skal i det hele tatt uttrykke seg nyansert og presist. Det kan bli «helt navsk» for uinnvidde.

Offentlige etater har for lengst innsett at de må gjøre seg bedre forstått. Mange har også, med større eller mindre suksess, forsøkt å gjøre noe med det. Tidligere sendte Statens vegvesen ut brev med overskriften «Manglende rapportering – periodisk kjøretøykontroll». De slipper å bruke langt på nær så mye tid på å besvare oppringninger og e-poster fra uforstående bileiere, etter at de endret ordlyden til «Har du glemt noe i EU-kontrollen?».

I andre tilfeller er det vanskeligere å skrive forståelig, selv for den mest velmenende byråkrat. Derfor holder det ikke med gode ønsker for å endre på forvaltningsspråket. Det begynner med organisasjonstenkningen.

Arbeids- og sosialministeren sier at det skal bli like enkelt å forholde seg til NAVs ordninger som det er å levere skattemeldingen. Dette er lovende takter. Sammenligningen med Skatteetaten er ikke tilfeldig valgt. «Skattemeldingen» gikk tidligere under det lettere paranoide navnet «selvangivelsen». Språkforenklingen i Skatteetaten har vært en del av en større organisasjonsendring.

Tanken har vært at borgerne ikke lenger skal måtte forholde seg til Skatteetaten, men at Skatteetaten skal forholde seg til sine borgere. Det har tatt mange år, men nå går det meste på automatikk, og den jevne skattyter har fått en etat som er grei å forholde seg til. Skatteetaten har blitt mønsterdannende for moderniseringen av offentlig sektor.

Om dette initiativet blir begynnelsen på en organisasjonsendring i samme stil innen NAV, kan det bli Torbjørn Røe Isaksens viktigste arv som arbeids- og sosialminister.