Vekstfremmende skattelette?

Dersom regjeringen ønsker å gi skatteletter til næringslivet, vil en målrettet reduksjon i arbeidsgiveravgiften kunne bety økt aktivitet i et distrikt som Namdalen, skriver professor Jarle Møen.

Dersom regjeringen ønsker å gi skatteletter til næringslivet, vil en målrettet reduksjon i arbeidsgiveravgiften kunne bety økt aktivitet i et distrikt som Namdalen, skriver professor Jarle Møen. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Stortingsrepresentant Elin Agdestein forsetter å hevde at formuesskatten favoriserer utenlandsk eierskap av norske bedrifter. Bakteppe for vår meningsutveksling er Ola Mæles salg av en stor skogeiendom i Namdalen.

I tidligere debattinnlegg synes vi å være enige om følgende:

  1. Skogeiere og andre næringsdrivende vil ikke spare formuesskatt på å selge sine bedrifter og omplassere formuen. Det er fordi skog og aksjer har gunstige skatteregler.
  2. Formuesskatt gjør heller ikke at rasjonelle investorer øker avkastningskravet og taper oppkjøpskonkurranser mot utenlandske aktører. Det er fordi norske eiere har formueskatt også på sine alternative investeringer. Den virker derfor nøytralt.

Agdestein mener likevel at internasjonal konkurranse er relevant. Hun bruker Aass Bryggeri i Drammen som et eksempel. De konkurrerer med det danskeide bryggeriet Carlsberg. Slik Agdestein ser det, kan Carlsberg vokse raskere enn Aass fordi eierne i Carlsberg ikke må betale formuesskatt. Det gjør at de har mer penger å investere i bedriften.

Argumentet er besnærende, men for enkelt.

For det første kan man ikke gjøre sammenligninger på tvers av land ved bare å se på en enkelt skatt. Generelt er skattenivået i Danmark høyere enn i Norge.

For det andre vil det alltid finnes skatteparadiser og lavskatteland. Likevel er det ikke slik at eiere som bosetter seg der utkonkurrerer alle andre. Det er fordi bedrifters konkurranseevne ikke avgjøres av formuen til eierne. Da ville et mellomstort bryggeri som Aas aldri overleve i konkurranse med Carlsberg og andre som har større kapital.

Konkurranseevnen til Aas bryggeri avhenger av hvor dyktige de er, og veksten avhenger av hvor gode investeringsprosjekter de har. Normalt har eiere som betaler formuesskatt solide bedrifter og god kapitaltilgang.

Det finnes derimot bedrifter som strever med å finansiere gode prosjekter. Det er typisk bedrifter med lav egenkapital hvor eierne ikke betaler formuesskatt.

Til tross for det inntrykket som skapes i mediene, er det bare et mindretall av norske bedriftseiere som betaler formuesskatt og får glede av Agdesteins politikk. Som økonom på en handelshøyskole, har det alltid undret meg at Høyre og Næringslivets hovedorganisasjon ikke viser større omsorg for resten av norsk næringsliv.

Innovative bedrifter med lite egenkapital er ofte avhengige av tilbakeholdt overskudd for å vokse. Det var en av grunnene til at Skatteutvalget i 2014 anbefalte lavere selskapsskatt framfor lavere formuesskatt. Lettelser i selskapsskatten er til glede for alle bedrifter som går med overskudd.

Vil Agdestein favne enda bredere, bør hun se på arbeidsgiveravgiften. I likhet med formuesskatten må den betales uavhengig av om bedrifter går med overskudd eller underskudd. Redusert arbeidsgiveravgift stimulerer dessuten direkte til økt sysselsetting, og den kan brukes som et distriktspolitisk virkemiddel.

Dersom regjeringen ønsker å gi skatteletter til næringslivet, vil en målrettet reduksjon i arbeidsgiveravgiften kunne bety økt aktivitet i et distrikt som Namdalen. Det er lite trolig at redusert formuesskatt for finansmannen Ola Mæle i Oslo vil ha større sysselsettingseffekt.


Les hele debatten om formuesskatt her:

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken