Gå til sidens hovedinnhold

Velferd og vekst over hele Trøndelag, og Norge!

Nøkkelen til fortsatt utvikling, arbeidsplasser og bærekraft ligger i aktiv forvaltning av våre rike naturressurser, satsing på infrastruktur og teknologiutvikling, og en sterk offentlig sektor som tilbyr likeverdige tjenester i by og bygd.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens partier både til høyre og venstre for oss er opptatt av hva vi skal slutte med i Norge, og når – står Senterpartiet fast ved at verdier må skapes før de kan fordeles. Det er noe uærlig i et budskap som sier at offentlige utgifter skal fortsette å øke mens inntektssiden skal ned. Skatte og avgiftsnivået er høyt nok som det er – allerede blant de høyeste i verden. Og i en verden der demokratiene blir stadig mer utfordret av autoritære regimer både økonomisk og militært er det av stor betydning å beholde både konkurransekraft og styrke.

Vårt svar er derfor at vi ikke skal slutte med noen ting, men vi skal stadig strekke oss etter å bli bedre i det vi gjør og bygge nye næringer der mulighetene byr seg. Vår velferd og utvikling har alltid tatt utgangspunkt i rike naturressurser eller næringer og kunnskap som allerede eksisterer. Verdensøkonomien er i ferd med å hente seg inn igjen etter korona, og vi ser økt etterspørsel etter mange av de varer og tjenester Norge produserer: Fisk, trevarer, mineraler og metaller, olje, gass og mat. I bunn ligger selvsagt å ta vare på naturen og miljøet for fremtidige generasjoner.

Norge har samlet mye rikdom de siste tiårene, men den er stadig mer ujevnt fordelt – både geografisk og sosialt. Det er ikke bærekraftig. Større forskjeller bidrar til å ødelegge limet i samfunnet og kulturen vår. I et relativt lite land som Norge er det avgjørende at det ikke etableres og utvikles paralellsamfunn og utenforskap – alle må med. Og vi må alle mene at vi sitter i samme båt. For Senterpartiet er det særlig fire grep som er viktige for å klare dette:

1. En mer rettferdig skatte og avgiftspolitikk. Samlet sett tar staten inn nok skatter og avgifter, men byrdene må fordeles mer rettferdig. Lavere og midlere inntekter må skattlegges mindre, høye inntekter og store kapitalinntekter noe mer. Videre er det all grunn til å være skeptiske til de store økningene i flate forbruksavgifter sittende regjering og Frp har innført; økte drivstoffavgifter, elavgift, mva og bompenger. For de med mye penger i de største byene betyr det lite og ingenting – for alle andre betyr det mye.

2. Flere må i arbeide. Den største årsaken til ulikhet og relativ fattigdom er de mange som havner utenfor arbeidslivet. En politikk for å skape arbeidsplasser og øke kvalifikasjonene er viktig, men det er også viktig å anerkjenne at vi trenger et anstendig og variert arbeidsliv i yrker som det ikke kreves mange års skolegang for å mestre.

3. Et sterkt og likeverdig offentlig tjenestetilbud over hele landet. Offentlige tjenester skal være av høy kvalitet og tilgjengelige. Dagens sentralisering, nedbygging av tjenester og stordriftstenking må erstattes med en tenkning som ser hele landet og gir muligheter for rike og fullverdige liv uansett hvor man bor.

4. Innvandring fra land der de som kommer har få forutsetninger for en vellykket integrering i det norske samfunnet må holdes på et nøkternt nivå. Allerede i dag registrerer vi store utfordringer med å integrere alle på en god måte, og vi ser tendenser til både paralellsamfunn/utenforskap og relativ fattigdom.

Pandemien har demonstrert hvor sårbart samfunnet vårt er og at norsk beredskap er for svak. Vi kan ikke basere alt på at internasjonale leveranser alltid er tilgjengelig. Det må derfor bygges opp nasjonale kapasiteter innenfor de fleste områder. Forsvaret må styrkes, og politi så vel som ambulanse og brann skal være til stede over hele landet. Neste gang kan det være noe helt annet som inntreffer. Kritisk infrastruktur skal være nasjonalt kontrollert, og vi må ha en bredere definisjon på beredskap. Mat og korn er åpenbart, men kontroll over digital lagring og informasjonsflyt blir også stadig mer kritisk.

Senterpartiet vil ta vare på og utvikle nasjonalstaten og det nasjonale fellesskapet. Det er innenfor dette vi kan bygge frie og gode liv, og sikrer en demokratisk samfunnsutvikling.

Bestillingen på denne teksten var å beskrive hva vi ønsker skal skje i Trøndelag om vi fikk bestemme. Men dette er et nasjonalt valg, og på svært mange områder er det nasjonale rammer som bestemmer utviklingen også i vårt fylke. Skal vi sikre vekt og utvikling i hele Trøndelag, trengs Senterpartiet som premissgiver for nasjonal politikk i årene som kommer.

Kommentarer til denne saken