Ifølge Trønder-Avisa 18. februar har politikerne i Verdal har fått presentert mulighetene for utbygging av elvene våre fra NTE, en av partene som skal tjene penger på en eventuell utbygging. Jeg håper studien kan bli tilgjengelig for oss innbyggere, ikke bare presentasjonsarkene slik at vi også kan få studere detaljene – uten å være i hallelujastemning.

Det er fremdeles slik at kraftproduksjon bestemmes ved vannmasse og høydepotensial. Mest mulig vannmasse til turbin og størst mulig høyde i rørgate fram til turbin skaper mest energi. Dette er vel fremdeles planen for Dillfossen ut fra tallene. Mer skånsomt enn dette blir det ikke. Riktignok har man redusert produksjonen for å få minimumsvannføring for laksetrapper, men det blir aldri ville fosser. Artsmangfoldet vi skal ivareta er også mer enn laks. Verdal er mer enn laks.

Vannspeilet kan heves med 50 centimeter i Veressjøen, men man sier ikke hvor mye den kan reguleres. Innsvatnet er ikke omtalt i avisa. Det er interessant å vite hvor mye disse vannene skulle kunne tappes ned også. Kraft selges i et marked, da vil vel reservene utnyttes til det fulle – uten tanke på miljøet rundt.

Senterpartiordføreren mener visstnok at planene ser ut som en skånsom utbygging, og om man skal ta gruppelederen i AP på ordet når han siterer sin Brundtland til Trønder-Avisa; «tenk globalt, handle lokalt», så vil det være naturlig å se på hva vi kan spare lokalt. En av mulighetene vi kan se på er potensialet for grunnvarme i Verdal.

Grunnvarme kan kort forklares med at man samler inn varme fra grunnen (jord, berg og løsmasser) og bruker varmepumpe for å utnytte denne. Man vil da få samme virkningsgrad året rundt, og kan ikke sammenlignes med luft- til luftvarmepumper som får lavere virkningsgrad dess kaldere det blir ute.

Ifølge Randi Kalskin Ramstad ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU er potensialet for grunnvarme nasjonalt tilsvarende 33TWh!

33TWh kan illustreres med gjennomsnittsproduksjonen ved mer enn 50 Altakraftverk dersom man regner med midlere årsproduksjon på 655GWh. Dette er energi som vi kan frigjøre uten utbygging av flere kraftverk.

Hva kan dette bety for Verdal? Ifølge kommunefakta, SSB har Verdal 4415 eneboliger og 1258 leiligheter i 2021, i tillegg til dette er det 1369 hytter. Potensialet her skulle fort bli 50-70GWh, Tar man med næringseiendommer skulle tallet bli større. Poenget er at man kommer langt på vei med å frigjøre kraft som tilsvarer en utbygging.

Dette blir på en slik måte at innbyggerne er mindre avhengige av kraft, også når det er kaldt. Det betyr lavere utgifter for hver enkelt forbruker, og frigjøring av kraft til andre behov. Dette blir da tiltak som gjøres lokalt og virker globalt.

Dersom politikerne i Verdal nå ønsker å se på tiltak som ikke innebærer å bygge ut et vernet vassdrag, kan man begynne å utrede bruk av grunnvarme på eksisterende bebyggelse, samt kreve det på ny bebyggelse. Man kan også kreve det på utleieboliger, da dette vil gi bedre økonomi for leietakere.

Man kunne for eksempel sette i gang lokale støttetiltak for husstandene og samkjøre disse med nasjonale. Kanskje gi gratis lån som løses ut ved neste salg eller lignende. Dette ville uansett bli en verdi som følger bygget videre.

Man ville under utredning kunne sett på fellesløsninger som kunne redusert borekostnader for den enkelte, bidratt med oppdatert kunnskap, funnet gode varmefordelingssystem for eldre boliger. I Nardovegen gjør NTNU undersøkelser for å hente ut geovarme i områder med kvikkleire på en trygg måte, noe som også kan bli verdifulle resultater for Verdal.

Dette ville bety noe for hver enkelt innbygger i bygda, med sparte penger, mindre frykt når strømprisene stiger – og spart miljø. Mange arbeidsplasser vil det også føre til. Selvfølgelig vil ikke dette føre til økt etterspørsel på kraft, men er det gruppen som tjener på dette dere politikere representerer?

Flere tiltak er mulig og vi kunne blitt gode på å bidra til et grønt skifte; altså gi mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Søk heller mot dette enn å søke mot ødeleggelse av naturen. Jeg tror ikke løsningen, uansett, vil være å tilføre mer kraft, da det aldri blir nok. Vi må ta den elva og den elva, det fjellet og det fjellet. Til slutt er det ingenting igjen.

Vi må tenke på hvordan vi bruker den krafta vi har. Hva er behovet vårt? Blant annet vil hver fritidsbolig vi tillater bygd, belaste kraftforsyningen litt mer. Alt henger sammen.