Gå til sidens hovedinnhold

Verden vinner med utdanning til alle kvinner, ikke minst i en pandemi.

8. MARS

Ifølge ferske tall fra FN er det over 750 millioner mennesker i verden som fortsatt ikke kan lese eller skrive. Flesteparten av disse er kvinner. Aller verst står det til med jenter i land rammet av fattigdom eller konflikter.

Neste uke deltar Utdanningsforbundet Trondheim og Utdanningsforbundet Trøndelag på markeringen av den internasjonale kvinnedagen. Vi går under parolen Verden vinner med utdanning til alle kvinner. Vi vil sette fokus på de globale utfordringene kvinnekampen står overfor. Parolen har vi brukt i flere år, men i år er den ekstra viktig. Dette fordi vi ser at grunnleggende utdanningstilbud blir nedprioritert når ressursene trengs for å håndtere korona-pandemien. De som i aller størst grad rammes når retten til utdanning for alle ikke oppfylles, er jenter. For å si det enkelt: når verdens fattigste land må velge hvem som skal få gå på skole, velges jentene bort.

Skolegang for alle, uansett kjønn, er en viktig kampsak for likestillingskampen. De siste 30 årene har vi sett en positiv utvikling, der økningen i andelen barn som har fått gå på skole har vært enorm. I 2018 fullførte 84 % av verdens barn grunnskoleutdanning, og den største økningen ser vi blant jenter. Nå frykter flere at korona-pandemien skal snu denne utviklingen. I Utdanningsforbundet Trondheim og Trøndelag deler vi denne frykten.

I Norge er retten til utdanning for alle en selvfølge, uavhengig av kjønn. Også det siste året har åpne skoler vært en hovedprioritet for myndighetene. Regjeringen estimerer at korona-tiltak kostet den norske stat 131 milliarder i 2020. Pengene henter vi fra oljefondet. Ifølge Norges Bank har dette fondet gitt oss en avkastning på 6427 milliarder siden 1998. Vi har med andre ord råd til å prioritere skole. Slik er det dessverre ikke overalt. Under pandemien stengte skoler i 190 land, og 90 % av alle skolebarn fikk ikke gå på skolen. 500 millioner skolebarn sto helt uten skoletilbud. I mange fattige land nedprioriteres nå grunnleggende utdanningstilbud fordi pengene trengs for å håndtere korona-situasjonen.

Redd Barna uttaler at 136 millioner barn ikke får skolegang pr. dags dato, og at dette er den største utdanningskrisen de har vært vitne til. Redd Barna har jobbet aktivt i humanitære kriseområder siden 1919. Når de velger å ordlegge seg på denne måten må vi lytte. På kvinnedagen skal vi huske at utdanningskrisen rammer jenter hardest.

Sammenhengen mellom tilgang til utdanning og helse er stor. Når jenter får gå på skole får det enorme og positive ringvirkninger. Kvinner med utdannelse er bedre i stand til å ta gode valg for seg og sine. For eksempel reduseres antall barneekteskap dramatisk. Jenter som går på skole giftes ikke bort. Under pandemien melder FN at antall barneekteskap har gått opp. Dette er svært bekymringsfullt. Med økende antall barneekteskap, øker også antallet tenåringsgraviditeter. Skolegang for jenter fører til at færre dør under svangerskap og fødsel. Utdanning som inkluderer seksualundervisning gjør kvinner i stand til å ta ansvar for egen kropp og helse. Da går også barnedødeligheten ned. Når mor har utdanning er sjansen for at et barn overlever sine første fem år 50 % større. I tillegg ser vi at forekomsten av kjønnslemlestelse går ned i takt med at kvinner får utdanning. Mødre med utdanning sender sine døtre på skolen. Slik fortsetter den positive utviklingen.

Skolegang for jenter er også viktig for samfunnet som helhet. Kvinner med utdanning deltar i større grad i lokalsamfunnet. I Norge skjøt demokratiet fart utover 1800-tallet, noe som ikke minst henger sammen med utbyggingen av skoleverket. Skolegang er viktig for å sikre at flest mulig engasjerer seg i samfunnet, lokalt og globalt. Det norske samfunnet har i flere tiår høstet gevinsten av at også kvinner bidrar i arbeids- og samfunnsliv. Når kvinner får delta øker velferden av den enkle grunn at de fleste voksne får muligheten til å bidra til fellesskapet. Kvinners utdanning vil derfor være en investering i både barnas og fellesskapets fremtid. Et fellesskap vi vil være avhengig av etter pandemiens herjinger.

I Norge snakker vi nå om hvordan hverdagen vil se ut etter korona-pandemien. Vaksineringen har startet og prognosene viser at fem millioner av Norges befolkning kan være ferdig vaksinert allerede i høst. Samtidig som vi ser lyset i enden av tunnelen, kutter de aller største giverlandene i bistandsbudsjettene sine. For land som er avhengig av bistand for å kunne opprettholde et grunnleggende utdanningstilbud, vil disse kuttene skape negative konsekvenser for flere generasjoner fremover.

Veien ut av fattigdom og undertrykkelse går gjennom utdanning. Verden vinner med utdanning til alle kvinner.

Kommentarer til denne saken