Gå til sidens hovedinnhold

VG vingler om vaksiner i Vesten

Vaksinehistorien begynner å bli ganske rik på «jeg» og veldig fattig på «vi» og «oss».

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På lederplass i dag spør VG hvorfor Norge er så treige med å rulle ut den tredje vaksinedosen til egne innbyggere. Knappe to måneder etter samme avis argumenterte for at tre doser er unødvendig luksus når resten av verden mangler vaksiner. En kan jo spørre seg hvor mye mer rettferdig den globale vaksinefordelingen har blitt siden august.

Jeg skal gi VG et poeng (og bare ett) i at flere land har gått før oss i å tilby ekstradoser til allerede vaksinerte innbyggere. Israel og USA begynte lenge før det forelå anbefalinger fra noen andre enn vaksineprodusentene selv. Nå kommer Tyskland og Frankrike etter, og også flere naboer i Norden. Argumentasjonen her hjemme har den siste uka i stor grad bygget på en svensk studie som hverken er publisert eller fagfellevurdert. Vi vet ikke hvor mye dårligere beskyttet en er fem, åtte eller tolv måneder etter andre dose, men vi vet at smitten raser videre gjennom den uvaksinerte befolkningen i land uten adekvat helsetilbud.

Seks prosent av innbyggerne i Afrika er vaksinerte. En halv prosent av dosene i verden er satt i lavinntektsland. Den eventyrlige vaksinehistorien begynner å få en betydelig skyggeside, hvor utvikling og fordeling av vaksiner står igjen som pandemiens topp- og bunnpunkt. For det blir nesten komisk å agitere for at Norge bør vaksinere med tredje dose som en «føre var-holdning» mot potensielle nye mutasjoner. Parallelt med at WHO advarer om at nye virusvarianter kan utvikle seg blant uvaksinerte i afrikanske land. Vi skal altså plastre med nye doser i stedet for å forsøke å stanse blødningsårsaken. Hvor lenge dette skal være strategien fremstår noe uklart, men med VGs logikk kan det virke som vi må rulle opp ermene til dose fire innen fotball-VM neste år og dose seks til hyttepåska året etter.

Det kan være fristende å argumentere med at det er en svært liten gruppe som bør får dose nummer tre, men det er ikke spesielt vanskelig å se for seg at denne gruppa vil øke i omfang. Særlig ikke når det tok VG 43 dager å gå fra standpunktet «Vi kan ikke vaksinere rikinger mot forkjølelse» til «Folk trenger en tredje dose». Trykket på å tilby tre doser til stadig flere kommer jo til å øke. For hver nyhetsartikkel som ikke skiller på publisert og ikke-publisert vaksineforskning. For hver vaksinesak som lar vær å opplyse om at antistoffer ikke er den eneste beskyttelsen vaksinen tilbyr. For hver lederkommentar som ikke reflekterer over fordelingsperspektivet som følger med knapphetsgoder. Så vil presset på flere doser til oss selv bli større. Og imens muterer viruset potensielt videre. I land langt fra oss.

Det er et trist paradoks at selv når det er til fordel for oss selv, så evner vi ikke å fordele bedre. Ingen ønsker seg en tøff vinterbølge og potensielle nye smitteverntiltak, men det er en logisk kortslutning å bøte på en global epidemi med stadig flere vaksiner hos oss med lavest smitte, høyest vaksinasjonsgrad og best helsetilbud. Vaksinehistorien begynner å bli ganske rik på «jeg» og veldig fattig på «vi» og «oss». Vaksine til alle er i alles interesse, men først skal visst Vesten ha tre hver.

Kommentarer til denne saken