Gå til sidens hovedinnhold

Vi er ganske like, arbeids- og sosialministeren og jeg.

Lykke er ikke en yrkestittel alene, og det finnes ikke lavkompetanse-jobber. Det finnes bare realkompetente arbeidstakere i lavtlønnsyrker.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Ferske rapporter fra NAV viser at Norge kan vente seg en mangel på arbeidskraft de kommende femten årene, samtidig som stadig flere kan havne varig utenfor arbeidslivet.

Hvorfor? Hvordan kan det være mangel på arbeidskraft og økt arbeidsledighet samtidig? I NAV-analysen forespeiles videre at risikoen for å havne utenfor er spesielt stor blant ufaglærte i lavkompetanse-jobber. «Ufaglærte i lavkompetanse-jobber». Skal denne språkbruken virkelig være representativ for hvordan vi omtaler en stor del av samfunnets arbeidskraft på? Språkets definisjonsmakt er reell, folkens.

Ifølge definisjonen kan vi forstå at disse menneskene ikke bare mangler ambisjonen til å ta utdanning, de er tydeligvis lavkompetente også? Dette er jo bare litt penere ord for å være lat og dum, er det ikke? Jeg tenker på hovedpersonen Adam Berg i boka Lavterskeltilbud av Jens M. Johansson. Berg er en førtiseksårig forfatter i livskrise som tar jobb på Kiwi inkognito, for å kunne skrive noe innsiktsfullt om arbeiderklassen. På jobben fascineres han av sine kollegaer. De er flinke og effektive, kompetente og ganske lykkelige. Selv streber han både med å holde arbeidstempoet og få skrevet noe som helst etter endt arbeidsdag med de ufaglærte i lavkompetansejobben.

Lykke er ikke en yrkestittel alene, og det finnes ikke lavkompetanse-jobber. Det finnes bare realkompetente arbeidstakere i lavtlønnsyrker. Den eneste grunnen til at vi ikke hører så mye fra dem i spaltene og avisenes debattsider, er fordi de er på jobb. De har ikke tid til forfengelig refleksjon og ordkremmeri i de mediale rommene. Jeg vet dette, fordi jeg er en av dem.

Vi realkompetente er en mangfoldig gruppe som arbeider innen mange forskjellige bransjer, først og fremst i varehandelen, hotell, restaurant og service. Det eneste vi har til felles, er at samfunnet har stemplet oss som unnværlige og lett erstattelige. Arbeidsmarkedets bruk-og-kast- gruppe. Holdningen går selvfølgelig igjen hos de vi møter på jobb.

Vi er betjeningen. Butikkmedarbeidere, kundeservice-, vaske- og serveringspersonale. Hvem som helst kan etter sigende gjøre jobben vår, derfor trenger den ikke å være godt betalt i penger, men kan belønnes eller straffes med antall stjerner på Trustpilot. Norges tredje største by, kunnskapshovedstaden, innovasjonshuben, er intet unntak fra NAV-analysen.

Pandemien har knust det arbeidslivet vi kjenner, og omstillingsprosessen i Trondheims arbeidsmarked er allerede i gang. Stillingsannonsene for yrkesfag- og helsefagarbeidere fylles opp uke etter uke. Det ser ut til å være et skrikende behov. Vi må fylle på kompetanse, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Det er en veldig klok og logisk løsning, i teorien. Jeg vet ikke om en mer fleksibel og hardt arbeidene arbeidsstokk enn oss realkompetente.

Vi er vant med å forholde oss til et stadig skiftende behov i arbeidsmarkedet og er ikke kravstore på vilkår og betingelser (dessverre), men å ha stor arbeidsvilje er ikke det samme som å ha et ønske eller en egnethet til å bli håndverker, sykepleier eller helsefagarbeider.

Yrkesfag er ikke forskjellige iskrem-smaker i kiosken, der du kan velge jordbær hvis de er tomme for sjokolade. Det er en fornærmelse mot både de fagutdannede og oss med realkompetanse fra arbeidslivet. Mennesker er ikke brikker i et skyvepuslespill som bare kan skyves rundt for å passe inn.

Det er valgår i år. Arbeidsmarkedet etter pandemien kommer til å være en av de vanskeligste utfordringene samfunnet og våre politikere må ta seg av. Utdanning kommer ikke å være løsningen på alt.

Vi er ganske like, arbeids- og sosialministeren og jeg. Vi har en akademisk eksamen fra universitetet i bagasjen, vi har arbeidet som både lærerassistent og frilansjournalist. Når Røe Isaksen har satset på en politisk karriere, har jeg bidratt til velferden i mange år med min realkompetanse. Nå gjenstår bare å se hvem av oss som blir fagarbeider først.

Kommentarer til denne saken