Gå til sidens hovedinnhold

Vi er ikke helt utdatert fordi vi er pensjonister

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etterkrigsgenerasjonene er pensjonister. Trykket øker i eldreomsorgen, nå når denne generasjonen trenger hjelp. Det klages over at det er for få som vil utdanne seg i helsefag. Det klages også over mangel på arbeidtakere i mange andre fag og yrker. Kommunene må konkurrere med lønn, ordnede arbeidsforhold og miljø for å tiltrekke seg unge utdannede personer. Kommunene sliter med å skaffe nok ressurser til eldreomsorgen.

Men; kanskje skal vi forsøke å legge A-4 arket til side og tenke nytt. Mange pensjonister er i god form og må finne på noe gjøre for å holde kroppen i aktivitet. Trim og trening – fysisk arbeid - er en nødvendighet for et langt liv, for de fleste av oss. Vi er ikke død fordi om vi er pensjonister. Godstolen hjemme og TV’n er den dårligste løsningen for kroppen. Pensjonistene må ha aktivitet. Vi greier kanskje ikke jobbe en hel arbeidsdag, vi vil kanskje heller ikke, men inntil 4 timer burde gå fint. Pensjonistene kan være en ressurs også for eldreomsorgen. Frivillighetsarbeid. Mange er allerede i frivillighetsarbeid. Vi må regne med at coronaviruset etterhvert gir seg.

Jeg tror kommunene må ordne med møteplasser i tilknytting til bofellesskap/sykeheim. En kafé med mulighet for underholdning og samtale, stor stue, samt en eller flere «lyd-lukkede» små-rom, (TV-stue og sportspub) samt kjøkken og toalett. Vi snakker her om mye frivillighet for å skaffe et tiltrekkende - og atraktivt miljø. Kafèen kan drives av de som kommer, egne frivillige eller private alt etter omfanget. Aktiviteter kan være bare å prate og drikke kaffe, strikkeklubber, korøvelser, spille instrument, mv. Kun fantasien lager begrensninger. Det er uvant for oss Nordmenn å treffes på denne måten, men etter litt arbeid med å løse opp trøndertregheten tror jeg slike steder kan bli populære. Unngå at politiske - og religiøse retninger styrer samlingsstedet, i tilfelle vil miste 50% av grunnlaget for kafègjester kvie seg for å komme. Bruk helst nøytrale grupper.

Naturligvis må det være en sluse mellom møteplassen/kaffèen og omsorgsenheten, så en ikke uten videre kan vandre inn til beboerne, men beboere kan loses igjennom for underholdning eller treffe slekt og gamle naboer. En vinn, vinn situasjon for alle parter. Alle, som er i kafèen, er inforstått med at de kan bli anmodet om å bistå i bofelleskapet ut fra den enkeltes forutsetninger. Om en beboer har behov for å bli pratet med kan en person være nok, men i tilknytting til andre oppgaver kan kunnskap og god fysikk kombineres ved at 2 eller flere personer settes på oppgaven. Her kan også avtale om tilkallingshjelp etableres. Lønn. F.eks. kan alt innenfor 30 min være noen en er behjelpelig med, en dugnadsinnsats. Blir varigheten over 30 min kan pensjonistene få spe på pensjonen med en avtalt borgerlønn pr. time. Jeg er vel vitende om at her blir det endel formaliteter, som må løses, i forhold til arbeidsgiveransvar, mv., men en eldreomsorg uten nok ansatte blir ikke akkurat bedre.

Enkelt fortalt; jeg tror kommunene blir nødt til å se på en slik løsning på grunn av alderssammensetning i befolkningen.

Denne løsningen vil jeg tro er lettere å etablere på bygdene, men i tettsteder og byer hvor det er mindre tilhørighet kan det bli vanskeligere. Dog ikke umulig.

Coronapandemi betrakter jeg som en «øvelse». Den rammer eldre og svake mest. Den neste pandemien kan angripe alle aldre. Denne pandemien viser at med en større fortetting av mennesker blir sykdomsangrepet verre jo større fortettingen er. Beredskapen mot sykdommer er best ved spredning av bofelleskap, institusjoner, kontorer, skoler, mv. i tillegg til de gjentatte reglene fra våre myndigheter.

Kommentarer til denne saken