Med fagre løfter om levedyktige bygder gikk Senterpartiet til valg med ønske om å oppnå det gjeveste vervet i kommunen ved siste valg. Det lyktes de med. I ettertid kan en se at det gjorde godt for deler av kommunen det. Fiberen kom fram til ordførerens vegg og gruppelederen i Senterpartiet fikk både barnehage, skole, samfunnshus og ny brannstasjon på øya si. Sannelig skal det utredes muligheter for bedre vannforsyning til øya ute i fjorden også. Investeringer nærmere 200 millioner kr så langt, og taksameteret går fortsatt. Blir fort noen kroner i renter og avdrag som skal betales det. Det er klart at da må vi som bor i Okkenhaug være med å bidra. Legge ned barnehagen for å spare noen kroner og øke eiendomsskatten, ja det hjelper på det. En kan jo lure på hvor mange barn og elever det blir igjen om Ytterøykylling flytter til fastlandet.

Det ble av administrasjonen ovenfor foreldrene fremlagt lovnad om at det skulle fremmes egen sak om barnehagens fremtid. Den saken kom ikke. Er vi overrasket? Nei, egentlig ikke. Er det redelig? Nei, egentlig ikke.

Politikernes handlingsrom er ikke stort, selv om kommunebudsjettet er relativt stort, men det er innenfor dette handlingsrommet partiene kan utøve og fronte sin politikk. At Senterpartiet fremstår som et sentraliseringsparti i så måte oppleves jo noe spesielt. Eller, sentraliserende for deler av utkanten i kommunen. Det er ikke all verden med kommunal tilstedeværelse i Markabygda heller.

Okkenhaug barnehage er en liten barnehage, og det er noe som er brukt negativt mot den når det har vært snakk om denne nedleggelsen. Dette er noe vi ikke forstår. Det er gjort en del forskning på små barnehager med avdelinger opp mot større basebarnehager. I 2016 ble det gjennomført et forskningsprosjekt som kaltes «blikk for barn» som blant annet så på hvordan gruppestørrelser virker inn på kvaliteten i barnehagen. En av tingene de opplevde var at dagene i de store barnehagene i stor grad handlet om logistikk, og ett spørsmål de stilte seg etter å ha besøkt de store, åpne barnehagene var «hvor ble det av små barns deltakelse, tilhørighet og verdighet i det logistiske puslespillet?» Noe annet, var at de så mer kontakt mellom barna og barn og voksen i de små gruppene. I de store gruppene var det flere barn som vandret rundt uten mål ganske lenge, og hadde lite kontakt med andre barn og voksne. Når barn løper rundt i store rom, har de lite kontakt med hverandre.

«Tidlig trygg»-prosjektet ved NTNU i Trondheim har også sett på basebarnehager og tradisjonelle barnehager. Forskning de gjorde i 2019 pekte på at små barnegrupper fungerer forebyggende mot adferdsproblemer.

Det at det i dag bygges mange store barnehager med basestrukturer, begrunnes med at barnehagen da kan bruke personalet, barnegruppene og bygget mer fleksibelt. Og hva handler det egentlig om? Som en artikkel av Oda M. Løvas på barnehage.no sa om dette, tyder mye på at det er økonomi som ligger bak denne tankegangen, og ikke barns beste.

Vi som har barna våre i Okkenhaug barnehage kan dra på jobb hver dag og vite at barna våre er i de beste hender. De blir sett og hørt, de har trygge, kjente voksne i en stabil voksengruppe og spennende og variert innhold i hverdagen sin. Vi foreldre er ikke i tvil om at det kun er økonomiske motiv bak denne nedleggelsen. Da blir det interessant å se hva den faktiske innsparingen blir når de fleste foreldrene søker sine barn inn i private barnehager i stedet.

Etter snart to år med korona har Okkenhaug barnehage hatt minimalt med sykefravær. Det betyr mindre innleie av vikarer, kostnader spart og en bedre hverdag for det enkelte barnet. Vi leser daglig om større barnehager som sliter med veldig mye fravær blant ansatte på grunn av sykdom og/eller karantene. Forskere antyder at vi i fremtiden vil ha flere sykdomsutbrudd som vil ha stor innvirkning på viktige samfunnsinstitusjoner. Vil det da være smart å gå for så store barnehager som vi i realiteten ser nå?

Vi leser i Innherred 20.12.21 at foreldre oppfordres til å holde sine barn hjemme ut året på grunn av koronarestriksjoner. Ville et utvalg små og mellomstore barnehager generert et slikt behov? Har foreldre i Levanger kommune i dag noen stor valgfrihet for å kunne velge mellom store, mellomstore eller små barnehager? Er det tenkt på at store barnehager ikke fungerer for alle barn? At ulike familier har behov for ulike barnehager? Så kan vi retorisk tilføye; hvem er det vi har barnehagene for?

Og sist, men ikke minst, Levanger kommune er mer enn bare sentrum. Bør ikke kommunen strekke seg for å kunne ha kommunale barnehager i bygdene også? Det er ikke store summer det er snakk om, og det oppleves ikke godt at dette var alt som skulle til før kommunen ville legge ned barnehagen vår. En god, velfungerende barnehage som betyr mye for samholdet og bygdefølelsen i Okkenhaug, en barnehage som er med på å gi barna våre en god barndom, og en stødig grunnmur mot fremtiden.

Vi er skuffet på vegne av våre barn og lei oss for barnehagens fabelaktige ansatte som nå må flytte på seg.