Vi har aldri hatt maken til par

Otto Ulseth mener disse to kan bli verdens beste spisspar. Foto: Paul McErlane / NTB scanpix

Otto Ulseth mener disse to kan bli verdens beste spisspar. Foto: Paul McErlane / NTB scanpix Foto:

Av

Erling Braut Håland (20) fra Bryne og Alexander Sørloth, Strindheim (24): Tidenes beste norske spisspar!

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Norsk fotball er ikke først og fremst kjent for våre gode spisser, men tross alt: Vi hadde oksen Carew, som var nesten umulig å stoppe, og Solskjær; makan til scoringsmaskin, og vi hadde Tore André Flo, hengslete, men elegant. Han snodde seg gjennom krattskogen av motspillere. Han herjet med Brasil!

Og for virkelig å legge lista høyt; selveste Odd Iversen var norsk, og fotballmessig en eldre bror av danskenes Preben Elkjær. De bare bestemte seg, tok med seg ballen som om de hadde puttet den under drakten, og løp den i mål, eller de skjøt, med venstre eller høyre, eller de headet, som om de skjøt. Herlighet, for noen spisser!

Ivers hadde i tillegg noe som Elkjær var dårligere utstyrt med: Overblikk, eller som Nils Arne sier: «Odd hadde fluggu-aua, han så i alle retninger, samtidig». Det gjorde kanskje ikke sønnen Steffen, som var og forble «Litj-Ivers», men det var godt nok til å være en internasjonal spiss av klasse.

Men Braut Haaland, nå sammen med «Sørloth-guten» (måtte redaktøren forby at vi noen gang senere bruker den betegnelsen. Han er ikke lenger sønn av sin far, det er Gøran som er far til gutten), Haaland, allerede i nærheten av å være et internasjonalt fenomen, og allerede så omskrevet at vi på tross av prestasjonene må passe på så ikke bokstavene blir for store.

Haaland, nå med Sørloth junior, som vi ikke helt så mulighetene i da han gikk til Rosenborg, og her skal ingen være eplekjekk, for vi var mange som ikke så det, og som derfor ble sendt til Bodø, der han havnet på benken, og hva var det vel vi sa, men som plutselig, nesten ved en tilfeldighet, begynte å bøtte inn mål. Han satt i tur.

Det var ikke mange protester da RBK slapp ham, men vi sperret opp øynene litt da han ble kjøpt av Hodgson i Crystal Palace. Han hadde noe der å gjøre? Det så ikke sånn ut. Han misset på det enkleste.

Så kom han inn mot Færøyene, på grunn av en skade, og noen landslagsinnhopp etterpå så han ut til å bekrefte det vi trodde at vi kanskje hadde sett: Han hadde oversikt, han var ikke bare god i lufta, der han for øvrig var meget god, han løp fort inn i bakrom også, og han kunne møte spillet, eller invitere ut mot kant.

Han begynte å ligne en perfekt spiss.

Som det skulle vise seg at han er.

Dermed har vi to spisser som gjør nesten alt, hver for seg og sammen. Jeg gjentar: Vi har aldri sett maken. I Skandinavia er det bare svenskene som har hatt noe som ligner, for de har hatt mange gode spisser, og de har delvis spilt bra sammen, men Zlatan var så god at han skygget for de andre, som Carew gjorde hos oss.

Haaland og Sørloth løfter hverandre frem, gjør hverandre gjensidig bedre.

Og nå skal vi drømme om framtida, om hva de to kan gjøre for landslaget sitt, men vi skal ikke spå, for det er for vanskelig.

Men det må være lov å tenke at de to kanskje kan bli enda bedre. Det er helt vanvittig å si det, og ingen burde gjøre det, for de er tross alt norske, og nå må vi roe oss litt ned, men jeg kan ikke dy meg:

Alexander Sørloth og Erling Braut Haaland kan bli verdens beste spisspar.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken