Gå til sidens hovedinnhold

Vi har alle et ansvar. Ta det. Og bruk det godt.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Egentlig skulle jeg levert et innlegg til Trønderdebatt i uka som gikk, men jeg kan like godt innrømme først som sist at jeg glemte det. Avglemmelsen gjorde at jeg fikk lest Tonje Brennas bok 22. juli og alle dagene etterpå, før jeg fikk satt meg ned for å skrive. Denne boka bestilte jeg samtidig med at jeg også bestilte Snakk sant om livet av Olaug Bollestad. Etter å ha lest Brennas bok tenker jeg at hennes bok også handler om det. Å snakke sant. Om livet.

Angrepene 22. juli 2011 var politisk motivert terror, begått av en høyreekstremist, rettet mot Arbeiderpartiet og AUF. Jeg tror ikke det er mulig å fullt ut forstå hvordan de som sto nærmest terrorangrepene har blitt preget av det. Og hvor ulikt de er preget. Slik er det i alle fall for meg. Jeg tenker at det beste jeg kan gjøre er å prøve, og at jeg har et ansvar for å gjøre nettopp det.

Om vi ikke kan forstå fullt ut, så følte de fleste av oss at terroren rammet oss alle. Jeg føler det fortsatt slik, ti år etter. Derfor blir jeg også opprørt og forbannet når en organisasjon som SIAN velger å avholde markering på Torvet i Trondheim, tett opp til ti-årsmarkeringen.

Jeg blir i det hele tatt opprørt over at folk slutter seg til organisasjoner som mener at en bestemt religion er den største trusselen mot Norge siden Svartedauden, at manglende omsorg for våre frihetsverdier er en dødelig folkesykdom og som omtaler Trondheim som en sosialistinfisert by. Som om sosialisme skulle være en sykdom. Jeg vet ikke for sikkert, men jeg tenker ofte at den største trusselen mot Norge er hat. Hat og utenforskap. Det kan ikke bekjempes med mer hat og mer utenforskap.

Det betyr noe hvilke ord vi bruker. Når noen påpeker det, så handler det ikke om at de vil kneble ytringer de ikke liker eller at de vil begrense ytringsfriheten. Det handler om at det finnes mennesker som i kraft av sine overbevisninger er i stand til å ty til vold, og i ytterste fall gjennomføre politisk motiverte terrorangrep. Og det handler om at disse menneskene finner støtte til sine overbevisninger i kommentarfelt, på både hatsider og støttesider på Facebook, og i ulike forum på nett. Ikke bare finner de støtte til sine overbevisninger, de finner også trusler og verbale angrep som tar til orde for vold og drap.

Det betyr ikke at alle som kommer med slike uttalelser har til hensikt å gjennomføre noe som helst av fysiske handlinger, men det gir gjenklang hos de som har til hensikt å gjøre det, og nører opp under et allerede velutviklet hat. Derfor betyr det noe hvilke ord vi bruker.

Vi har alle et ansvar for å bidra til å motvirke de holdningene, og det tankegodset, som fikk en høyreekstremist til å gå rundt på Utøya og drepe unge mennesker. Unge mennesker som ikke hadde noe sted å flykte til den 22.juli 2011. Unge mennesker som var samlet for å bruke deler av sommerferien sin på noe av det fineste vi har i dette landet. Et velfungerende demokrati. Vi har alle et ansvar for det. Ta det, og bruk det godt.

Kommentarer til denne saken