Tall kan være ganske kalde. Det kan også enkelte ord når de kommer sammen med tall. Det har nettopp blitt gitt drapstillatelse på tre bjørner i Trøndelag og Nordland, og dette er i hvert fall iskaldt, når man ser på hvor bestanden er i Trøndelag i forhold til målet. Ifølge Rovdata skal bestandsmålet (dette idiotiske antallet ungekull og regler ville dyr har å forholde seg til) i Trøndelag, og Møre og Romsdal region 6 være 6.

I fjor var det oppnådde tallet 1,6. Nordland: Mål 1, bestand i fjor 0. Likevel vil sauebøndene kreve at vi dreper mer natur for at de skal bryte Dyrevelferdsloven §3: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» § 14. Særskilte forbud – Det er forbudt å: b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand (Lovdata).

De vet at det er bjørn i områdene de insisterer på å ha frislipp på sauene sine. De tviholder på en nymotens form for dyrehold – utmarksbeite – fordi de da kan gjøre noe annet (en jobb) mens hobbyen går og lokker til seg rovdyr som anser dem som lettfanga mat. Det er hårreisende dårlig dyrehold og natursyn å presse sine dyr ut i marka uten trygghet, for deretter å kreve at naturen i form av rødlista arter skal bli drept. Særlig fordi det er alt for tydelig at sauebøndene har mer enn nok dyr å miste som det er.

Der kom det noen kalde ord igjen, som nå skal følge med noen kalde tall som viser at jeg har rett. Sauer, født i fjor eller tidligere, sluppet på utmarksbeite: 88 386

  • Sauer, født i fjor eller tidligere, sanket fra utmarksbeite: 85 137
  • Lam, født i år, sluppet på utmarksbeite: 138 089
  • Lam, født i år, sanket fra utmarksbeite: 127 663
  • Svinn sau: 3 249
  • Svinn lam: 10 426

= Totalt: 13 675

  • Rovdyrerstattet: 4 375
  • Dyr som ikke er gjort rede for: 9 300

Hvis sauebøndene ikke har dyr nok å miste, hvorfor sørger de ikke for de å ikke miste det største tallet – 9 300 dyr? For Nordland i fjor: Dyr som ikke er gjort rede for 11 946. I 2020 var dette tallet på 6 348 dyr av totalt svinn på 14 603 i Trøndelag, 10 796 dyr i Nordland, og likevel fokuseres det kun på hva naturen forsyner seg av, med god hjelp av en bortavlet rase som ikke makter å ta vare på seg selv i utmarka de blir plassert i.

Ut ifra opplysninger om tapte dyr til rovdyr hos Statsforvalteren i Innlandet, betaler staten erstatning for 19 dyr dersom ett er påvist tatt av rovdyr. Da er det ikke rart at dette blir bra business om man skal se kaldt på det

Det som ikke er kaldt, men fakta, er at vi er visuelle vesener og reagerer på å se ferskt blod. Da blir vi redde, sinte, oppskaket og hevnlystne, i forhold til hva sauebonden blir om h*n finner en hvit ren tørr beingrind etter at sauen døde tidlig i utmarka av andre årsaker enn rovdyr. Sannsynligvis var lidelsene like store, om ikke større, før døden kom. Døden kommer heller ikke lett for dyrene på slakteriet, hvor lyder, lukter og syn av blod gjør sitt med psyken til de stakkars dyrene i sine siste øyeblikk, men da er det ikke så farlig for dyreeierne, for det er jo slik det skal være.

Ærlig talt tror jeg det er det samme for sauene om de dør på et slakteri eller ute i skogen. La oss håpe at jegerne ikke ser snurten av en eneste bjørn, så naturen slipper å miste flere individer av den rødlista arten som ikke har nådd det forbaskede bestandsmålet på mange, mange år.