I Trønderdebatt 18. mai har Lars Haltbrekken en fantasifull gjenfortelling av en rapport fra det internasjonale energibyrået, IEA. Byrådet ble opprettet av verdens industriland under oljekrisen på 1970-tallet, nettopp for å bidra til tilstrekkelig energiproduksjon.

Nå har byrået analysert hva som skal til av kutt i klimagasser dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige 1,5 grader. Oppvarmingen er allerede 1 grad, så det vil naturligvis kreve en veldig streng klimapolitikk hvis dette målet skal nås.

Les også

Regjeringens tut og kjør-oljepolitikk koker kloden

Så streng klimapolitikk vil det kreve at en av verdens fremste klimaforskere, nobelprisvinneren William Nordhaus, mente at dette målet var meningsløst. Det vil rett og slett koste veldig mye mer enn det smaker. Riktig nok reduseres skadene ved oppvarming noe, men til en enormt høy kostnad.

Når energi blir dyrere, som er en uomgjengelig konsekvens av en effektiv klimapolitikk, går det uomgjengelig utover velferden. Nordhaus anbefalte derfor en politikk med sikte på en oppvarming på 3 grader. De sannsynlige konsekvensene av en slik oppvarming blir ofte fremstilt som katastrofale for menneskeheten. Det er heldigvis ikke dekning i forskningen for en slik fremstilling.

Ikke desto mindre har IEA analysert på hva som skal til for å nå målet om en maksimal oppvarming på 1,5 grader. Og også IEA finner at dette blir utrolig krevende. Blant annet blir det behov for årlige investeringer i fornybar energi på minst 5000 milliarder dollar, eller dobbelt så mye som dagens investeringer i energisektoren. Og energien som vindmøllene og solcelleparkene produserer er dessverre dårligere enn strømmen fra de fossilt baserte kraftverkene.

IEA har ikke anbefalt verden å gå for 1,5 graders oppvarming, med alle kostnadene det vil innebære. Det er også lite trolig at verdens land vil redusere sin oljeproduksjon med 90 prosent innen 2050, som analysen til IEA krever. Det vil rett og slett gå for mye utover velferden til folk.

For olje brukes overalt. I plasten på sykehusene, i asfalten på veiene, i isolasjonen rundt ledningene i smarttelefonene våre. Og selvsagt som drivstoff, i privatbiler og fly, men også lastebiler og lasteskip, traktorer og gravemaskiner, fiskebåter og nødstrømsgeneratorer på sykehus. I noen land, som Norge, kan mange av maskinene erstattes av elektrisk drevne maskiner i løpet av en generasjon. Norge har imidlertid et av verdens reneste, kraftigste og mest robuste kraftsystemer. I land hvor strømmen er dyr, ustabil og/eller basert på fossile energikilder, er det mye lengre frem.

Derfor planlegger for eksempel India at de innen 2025 skal ha bygget tre nye oljeraffinerier som kan ta imot over 2 millioner fat per dag, eller det mer enn samlet norsk oljeproduksjon. Verdens maskiner vil trenge olje i mange tiår til.

Les også

Når selv IEA sier at ingen oljeleting er forsvarlig, bør det være en selvfølge at ingen partier går inn for dette .

Les også

Netto null, ikke tull

Les også

IEA-rapporten mangler et grunnleggende blikk på sosial endring