Masha Amini (22) døde etter å ha blitt pågrepet av Irans moralpoliti for å ha hatt på seg hijab på «feil» måte. Hun og alle andre kvinner skal selv ha rett til å bestemme om og hvordan de skal bære hijab.

Iranske myndigheter har stengt store deler av internett. Resten av verden må heve stemmen.

Regimet i Iran er beryktet. Menneskerettssituasjonen i landet er alvorlig. Ytringsfriheten er svært begrenset, man risikerer fengsel for å være uenig med regimet. Kvinners rett til å leve frie og selvstendige liv er svært begrenset. Mange utsettes for tortur og dødsstraff.

Iran har en egen politistyrke for å håndheve «sømmelighet». Reuters og NTB beskriver dette moralpolitiet slik: «Irans såkalte «moralpoliti» har i oppgave å sikre respekten for islamsk moral som beskrevet av landets geistlige myndigheter. Det innebærer blant annet å rapportere om «dårlig hijab», et samlebegrep som gjelder brudd på landets strenge kleskode for kvinner».

Ikke bare blir kvinner tvunget av andre til hva de skal ha på seg. De kan også ha det på feil. Å vise noen hårstrå, ha for fargerike eller litt for tettsittende klær kan være nok til å bli slått i ansiktet med batong. Barn ned i niårsalderen år kan bli utsatt for straff og forfølgelse.

For et par år siden var jeg heldig og møtte Masih Alinejad fra Iran. Hun kjemper kampen for at iranske kvinner kan gå kledd som de vil. Hun opplever stadig drapstrusler på grunn kan sine ytringer og har blitt utsatt for kidnappingsforsøk. Hun trenger beskyttelse for å ytre sine meninger.

Masha Amini ble banket opp av moralpolitiet og døde senere av hodeskader. Regimet forsøker å dekke over dødsfallet og mener det har andre årsaker. Hennes død har ført til massive demonstrasjoner. De som tar til gatene risikerer liv og helse i sin kamp for grunnleggende menneskerettigheter. De skal vite at vi står sammen med dem i kampen.

Det er svært opprørende å se hvordan iranske myndigheter håndterer drapet. What-about-ism kommer i en helt ny dimensjon når man leser Irans presidents uttalelser i FNs generalforsamling. Edrahim Raisi mener land som er kritiske til drapet av Amini er «dobbeltmoralsk», med henvisning til behandling av urfolkskvinner i Canada og IS’ behandling av religiøse minoriteter. Det er helt hinsides å påstå at handlingene begått mot Amini kan unnskyldes eller bortforklares med at det har blitt begått urett mot også andre.

Kvinner i Iran er nå rasende. Med god grunn. Mange protesterer – bokstavelig talt med livet som innsats. Vi skal støtte de med ord. Men vi må finne andre måter å faktisk bidra med støtte. Norske myndigheter bør aktivt vise solidaritet og støtte med demonstrantene. Vi bør også aktivt arbeide for å støtte arbeidet flere organisasjoner gjør i landet for å fremme menneskerettigheter.

Aminis død bør være den endelige vekkeren. I Iran ser vi kvinner og menn trosse frykten og ta til gatene. De som trodde regimet kunne reformeres, må se til det iranske folk for å finne håp. Også i vestlige land må vi være på vakt for at de finnes et uformelt moralpoliti.

Retten til å velge selv om man vil eller ikke vil gå med hijab er grunnleggende. Det må jobbes aktivt opp mot religiøse miljø for å fremme kvinners rett til å velge selv, det trengs flere minoritetsrådgivere som kan følge opp barn og unge. Med Amini har denne kampen nå fått et ansikt.