Gå til sidens hovedinnhold

Vi må ikke bli så ivrige at vi gjør historieløse utbygginger og endringer

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Trøndelag fylkeskommune sender nå ny regional plan for kulturmiljø ut på høring. Her står det blant annet at bygging i byer i større grad skal ta hensyn til eksisterende bygg.

Det står videre at: Kommunen skal se til at fortetting og tiltak i byrommet skal ta hensyn til eksisterende kulturmiljø når det gjelder volum, formgiving og materialbruk.

Byens særpreg og identitet ligger jo i byens historie. Det er en balansekunst mellom vern og utvikling som lett blir polarisert. Det blir ofte ett spørsmål om man liker eller liker ikke.

Så hvordan skal vi «bruke» trehusbyen på best mulig måte for utvikling og samtidig ta vare på «trehusby-DNA-et»?

Jeg vil oppfordre alle til å engasjere seg i byutviklingen. Hvordan ønsker jeg at Trehusbyen skal utvikles? Gjerne med begrunnelse.

Den nye planen sier at vi i større grad skal ta hensyn til eksisterende bygg. Det ligger jo da i planen at det forventes at vi gjør noe mer enn vi har gjort tidligere.

Vi bør utvikle byrom som er vakre og ikke visuell støy som bryter med stedets egenart.

Jeg hører av og til at noen begrunner avgjørelser eller bruker som argument at «det er så stygt der fra før at det kan jo ikke bli verre» eller «det blir jo tross alt bedre enn den forfallene bygningen som sto der».

Dette er argumenter som ikke holder dersom vi har visjoner om å ta vare på en freda trehusby av nasjonal verdi. Det vil heller ikke holde mål opp mot den nye planen.

Skissene vi har sett for sparebanktomta ved torget, vil berøre byrommet fra tre gater. Tre gater! Jeg synes byggets volum er problematisk og harmonerer ikke med miljøet rundt. Bygget ligger rett ved siden av det monumentale, gamle sparebankbygget, den hvite og vakre ærverdig bygningen mot torget.

Forskjønner den tenkte bygningen en freda trehusby? Jeg syns ikke dette er godt nok.

Den nye planen sier også at man skal ta hensyn til eksisterende kulturbebyggelse når det gjelder formgiving og materialbruk. Med så store glassflater er det ikke stort som minner om de særegne trehusene og stedets egenart.

Levanger har et trehusmiljø fra rundt 1900-tallet som er godt bevart. Det forplikter oss til å ta gode avgjørelser uten bare tenke fortetting og profitt.

Jeg ønsker å bevare og beskytte.

Jeg tror også at en sterkere og tydeligere statlig styring av byutvikling kan være bra, men enn så lenge må vi ikke bli så ivrige at vi gjør historieløse utbygginger og endringer.

Vi har en kvalitet med muligheter, men mulighetene ligger i kvaliteten.

Kommentarer til denne saken