Gå til sidens hovedinnhold

Vi må våge å stille spørsmål om offentlig ressursbruk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Flere har svart på mitt innlegg i Trønderdebatt den 23.september der jeg stilte spørsmål om ressursbruken i offentlig virksomheter. Erling Moe mener jeg sprer fake news når jeg poengterer at byråkratiet og den statlige pengebruken på konsulenter og PR-tjenester har vokst til nye høyder under dagens regjering. Lensmann Kjetil Ravlo skriver på sin side at jeg raljerer med politiets verdier når jeg stiller spørsmål om offentlige etater skal bruke store ressurser på å utvikle slagord og visjoner som beskriver de grunnleggende tjenestene de skal gi til folk.

Før jeg går videre vil jeg understreke èn ting: Jeg har stor respekt for min lensmann Kjetil Ravlo. Og vi har svært dyktige og profesjonelle politifolk i Trøndelag – som i resten av landet. Politifolk som hver dag gjør sitt ytterste for at vi andre skal ha det trygt.

Les også

Raljering om politiets verdier fra Senterpartiets Marit Arnstad

Men mitt innlegg handlet ikke om alle de flinke politifolkene våre. Derimot brukte jeg eksempler fra politietaten og flere andre offentlige virksomheter for å belyse en utvikling i store offentlige etater som Senterpartiet mener er bekymringsfull. Innlegget var med vilje spissformulert for å få i gang en debatt rundt følgende spørsmål: Blir ressursene plassert riktig? Blir de brukt på en måte som gir folk gode offentlige tjenester?Det blir stadig mer mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Det mangler ikke på historier om ansatte som må bruke mer og mer tid på rapportering, så mye at det går utover jobben de egentlig skal gjøre. I kunnskapssektoren foreslo regjeringen at det skulle gjennomføres en slags klimakonkurranse med 98(!) indikatorer som universitetene skulle rapportere på til staten. Etter sterk kritikk fra universitetene ble kunnskapsminister Henrik Asheim tvunget til å avlyse denne rapporteringen.

Les også

Fake news fra Marit Arnstad

Interne drøftinger om verdigrunnlag og visjoner er viktig, og selvsagt må både ledere og ansatte i en virksomhet vite hva de jobber for og hvordan de skal utføre arbeidet. Men dette handler om en langt større trend. For med new public management har markedstenkningen fått fotfeste i offentlige etater. Det har ført til at det meste skal måles og rapporteres, og at omdømmebygging og branding har blitt viktigere og viktigere også i offentlige virksomheter. Så langt har det gått at det nærmest har blitt en selvfølge at tankegangen i offentlige etater langt på vei skal være den samme som hos bedrifter i et marked. Bare i 2019 brukte staten 7,8 milliarder kroner på konsulenter. 700 millioner kroner statlige kroner ble brukt på kommunikasjon bare i fjor.

Regninga er det skattebetalerne som sitter igjen med. Da må vi våge å stille spørsmål om hvordan de enorme summene brukes, selv om det er aldri så ubehagelig.

For til syvende og sist hjelper det ikke med rapporter, visjoner eller omdømmemålinger dersom det offentlige ikke er der når folk trenger det som mest.

Les også

Det er på høy tid å forenkle staten

Kommentarer til denne saken