Areal for bolig og næring. Arbeiderpartiets ordførerkandidat Per Erik Garli har i flere leserinnlegg kommet med kritikk av Senterpartiet for manglende vilje til å legge til rette for bolig- og næringsareal i Verdal. Verdal Senterparti deler ambisjonen å legge til rette for økt boligbygging. Problemstillingen knyttet til at eneboliger kjøpes opp av utbyggere, og at villaområder fortettes av leiligheter er også en interessant og komplisert problemstilling som absolutt bør diskuteres i folkevalgte organ i Verdal framover.

Les også

Mener Senterpartiet og Venstre at Verdal kommune ikke har behov for økte inntekter?

Men at dette skjer på grunn av mangel på areal for leilighetsbygging blir en kortslutning fra Ap sin side. De siste 15–20 årene er det bygd omtrent 1000 leiligheter i sentrum. Det er ferdigregulert opp mot 800 leiligheter som ikke er bygd enda.

I utvalg for plan- og samfunn stemte nylig Verdal Ap MOT å regulere den gamle Gomantomta til leiligheter. Ei tomt som ligger innerst i et stort område som har blitt omdannet fra næring til bolig. Vi mener det er helt naturlig å fortsette fortetting i det området, og stemte for det nye prosjektet som var til behandling.

Les også

Arealpolitikk og kommunal økonomi

Fordi vi ønsker mer boligbygging. I sentrum, og i andre deler av kommunen.

At Ap og Høyre stadig finner sammen med et ønske om å bygge ned matjorda rundt sentrum er ikke noe nytt. Det er helt forutsigbart.

At Senterpartiet ønsker å redusere nedbygging av matjorda er heller ikke noe nytt. Også det helt forutsigbart.

I perioden 2005–2021 har Verdal kommune omdisponert 1531 dekar. Matjord er omdisponert til boligbygging i stor utstrekning blant annet på Nestvold, Kvislaparken og i Brauta. De kommunene som har omdisponert mer matjord enn oss har i all hovedsak gjort store grep på infrastruktur. Det ligger foran oss. Det vil bli omdisponert enorme areal for å bygge ny firefelts E6 gjennom Verdal. Og det er helt nødvendig, og den omdisponeringa vil vi selvfølgelig akseptere. Og det haster. Men vi mener at vi har et ansvar for å ta vare på den matjorda vi kan ta vare på, og sikre at det produseres mat der det kan produseres mat. Vi står i en krevende situasjon med krig midt i Europas matfat, verden står overfor en matkrise vi ikke har sett maken til. Da må også vi tenke globalt og handle lokalt.

Når det gjelder næringsareal har Ap en tendens til å skjønnmale alt som er gjort før 2019, og krisemaksimere alt som er skjedd etter det.

Faktum er at vi nå rydder opp. Ørin Nord med dagens areal ble avklart i 2007. Etter det er det gjort utallige vedtak, fremmet interpellasjoner og stilt spørsmål i kommunestyret. Hva har skjedd? Ingenting.

Det har skjedd så lite at vi i vår måtte bevilge tre millioner for å kartlegge naturmangfold og lage reguleringsplan. Siden 2007 har det altså ikke blitt søkt om fyllingstillatelse, ikke detaljregulert, ikke laget bebyggelsesplan og ikke gjennomført nødvendige undersøkelser.

Men vi ordner opp og er nærmere realisering enn noen gang!

Regulerte næringsareal og byggeklart næringsareal er også to forskjellige ting. Da det ble jobbet med å tilby areal til Ytterøykylling ble det klart at vi har mangler på vannforsyning, avløp og strøm.

Helt nødvendig infrastruktur som ikke er på plass.

Men vi rydder opp! Det er lagt inn nytt vannrenseanlegg i budsjettet, strømkapasiteten vil økes med 25 prosent når Tensio gjør enn oppgradering av transformatoren og vi jobber videre med flere løsninger for å sikre tilgang til mer energi i industriparken.

Arbeiderpartiet utfordrer oss på om det kun matjord som teller, og hvordan vi skal legge til rette for flere sentrumsnære eneboliger. Ett forhold i en slik debatt er definisjonen av sentrumsnært. Verdal har hatt stor suksess med eneboligfeltene blant annet i Leklemsåsen og Leinsmoen, Levanger i Kjønstadmarka og nå på Skogn. Er disse eneboligområdene sentrumsnære? Kan vi finne andre løsninger enn å bygge ned matjorda rundt sentrum?

Vi inviterer Aps ordførerkandidat til gode og konstruktive diskusjoner om både arealpolitikk og andre viktige temaer i tida som kommer. Men for oss vil ikke løsningen være å fortsette raseringen av verdifullt næringsareal – som matjorda tross alt er.