Gå til sidens hovedinnhold

Vi skal leve av mat i fremtiden også - gi bonden en verdig lønn! 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Over mange tiår har bøndene blitt stadig færre i dette landet. Kravet til å produsere mer og mer har økt år for år. Mange gårdsbruk har blitt større, og samtidig blitt mer avhengig av importerte innsatsvarer, enten det er sprøytegifter, kraftfôr eller større traktorer. Rundballepresserne har blitt større og mer effektive, plastforbruket har gått opp. Skurtreskerne har blitt større og mer effektive, det er enorme maskiner som sikrer at produksjonen har blitt mer effektiv. Trailersprøytene har også blitt større, og mer effektive til å spre gift.

Noen har blitt større og driver jord som tidligere var et titalls mindre bruk. Mange av disse storbøndene har fortsatt god lønnsomhet. Men har de blitt bedre til å ta vare på naturmangfold, insektene, livet i matjorda, ja selve økologien i og omkring de store jordene ? Nei, vil mange mene. Industrialiseringen av matproduksjonen har gitt mer kvanta og lønnsomhet og rimeligere mat i butikkene, men på bekostning av økologien. Vi nordmenn som kjøper maten, vi klager over at maten er dyr - men vi vet at nordmenn aldri har brukt mindre penger på mat, når man ser på andelen brukt på mat av det vi faktisk har i årsinntekt.

Vi var tidligere et land som hadde god kontakt med livet på gården, folk flest hadde god forståelse av hvilken innsats som sto bak den maten vi fikk servert på matbordet for 50 år siden. Idag har ikke nordmenn flest en nær slektning som er gårdbruker., ettersom mange nå har bodd flere generasjoner i de store byene og distansen til livet på gården har blitt større. Flere flytter til urbane strøk, og det har blitt færre bønder. Bare i de siste ti årene har hvert femte gårdsbruk blitt lagt ned.

Tallene viser tydelig denne nedgangen; I 1969 var det hele 154 977 gårdsbruk i Norge, i dag er det omtrent 35 000 gårdsbruk. Vi har mistet hele 120 000 gårdsbruk, på litt over 50 år.

Jeg vil påstå at vi har mistet mye på veien i jaget etter stadig mer effektiv drift. Vi har mistet evnen til å ta vare på naturmangfold, og vi har mistet mye at kvaliteten på norsk matjord.

Visste du at i en neve matjord er det en trillion levende organismer ?

Det industrialiserte landbruket har ikke en god nok evne til å opprettholde dette mikrolivet i matjorda, og norsk matjord blir mer og mer utarmet for hvert år som går. Problemet med utarming av jordsmonn er dessverre et globalt problem, og FN har uttrykt en sterk bekymring for konsekvensene dette kan ha for matforsyningen i nær framtid.

Men det finnes håp og det finnes løsninger. I Trøndelag er det 10 prosent av gårdsbrukene som driver økologisk, og det er stadig flere som får opp øynene for regenerativ jordbruk i inn og utland. Plutselig skal du se at det blir moderne og riktig å jobbe med økologien, og ikke imot økologien med for store maskiner som pakker matjorda for hardt, eller store trailere med insektgift - som også skader norske bestander av insekter.

Mat er så mye. Mat er reiseliv, mat er kultur, mat er kulturlandskap, mat er folkehelse, mat er livskvalitet, mat er landbruk, mat er distriktspolitikk, mat er næringsutvikling, mat er sysselsetting, mat er sikkerhet, og ikke minst, måten vi produserer mat på må være en del av klimaløsningen

MDG ønsker en ny kurs i landbrukspolitikken. Vi ønsker at norsk matproduksjon skal bygge på bærekraftig bruk av lokale ressurser og minst mulig bruk av kjemiske innsatsmidler. I en verden med utbredt sult, økende befolkning, rovdrift på vitale ressurser som jord, vann og biologisk mangfold og klimaendringer som truer matproduksjonen, må Norge ta ansvar for å anvende ressursene våre på en langsiktig og bærekraftig måte.

Et godt samspill mellom matproduksjon og et bærekraftig reiseliv vil skape verdier og arbeidsplasser som vi er helt avhengige av i fremtiden. Landbrukspolitikken må koordineres med helse- og klimapolitikken, og stimulere til økt produksjon av grønnsaker, frukt og bær i Norge. Vi må redusere kjøttforbruket til det Norge kan produsere på innenlands fôr.

Matpolitikken må utformes med virkemidler og støttes av næringspolitikken slik at grønne krav til norsk matpolitikk kan nås. Bønder med ulikt produksjonsomfang skal nå en inntekt på linje med gjennomsnittsinntekt for en industriarbeider. De Grønne vil ta vare på kulturarven som ligger i norsk mat og matproduksjon. Hele landet må tas i bruk i matproduksjonen, og landbrukspolitikken må stimulere til mer variert drift og produksjon i ulike landsdeler. Langsiktig agronomi må tillegges større vekt enn kortsiktig økonomisk tenkning.

Derfor må Stortinget komme bondeopprøret i møte, nå må de små og mellomstore bøndene få en verdig lønn!! Og fordelingen av jordbruksmidlene må være mer rettferdig mellom de som tjener lite og de som tjener mye på volum innen landbruket.

Kommentarer til denne saken