Gå til sidens hovedinnhold

Vi skal også løpe risiko etter korona

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Hva har koronapandemien gjort med risikoviljen vår, som samfunn og enkeltmennesker?

Når vi møter risiko, må det ledsages av skjønn. Den amerikanske statsmannen Benjamin Franklin uttrykte det slik: «Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener verken frihet eller trygghet».

Koronapolitikken som føres av ulike lands myndigheter har fulgt et mønster, der inngripende tiltak blir mønsterdannende for pandemihåndteringen i andre land. Et sjeldent unntak fra mønsteret har vært Sverige. Andre lands myndigheter som ikke straks har strammet til, har vært utsatt for sterkt press i offentligheten for å gjøre det. Det er bare å tenke tilbake på stemningen som ledet til at alle landets skoler og barnehager ble stengt i mars i fjor. Den gangen visste vi ennå for lite om sykdommen til å veie den mot kostnadene ved smitteverntiltakene.

Mens strategien i begynnelsen var å «flate ut kurven», det vil si dempe smittetrykket og unngå en akutt fare for å overbelaste helsevesenet, brukes nå inngripende tiltak tilsynelatende mer for å forebygge lidelse i fremtiden. Den regjeringsnedsatte koronakommisjonen, som forleden leverte sin rapport om året 2020, kaller dette «et paradigmeskifte» i myndighetenes politikk.

Forebyggingspolitikkens fare i møte med sykdom og annen risiko, er at den mangler en naturlig avgrensning. Fordi risikoviljen er så lav, er spørsmålet som regel hvorfor det ikke er strammet til mer, ikke hvorfor det er strammet til så mye. Dette setter en presedens. Er det i det hele tatt politisk mulig å vurdere en annen strategi, når det bryter ut en smittsom sykdom neste gang?

Smittsomme sykdommer har, nest etter sult, vært den største trusselen gjennom hele menneskehetens historie. Menneskets fremskritt innen medisin, hygiene og ernæring har bragt sykdomstrusselen nært sagt under kontroll. Den hyppig siterte historikeren Yuval Noah Harari har påpekt hvordan vårt moderne samfunn ser på sykdomsutbrudd som en systemsvikt. Når en sykdom spres ukontrollert, kan det bare skyldes menneskelig inkompetanse. En dag vil vi kanskje lengte tilbake til den gangen vi ikke tenkte slik, skriver Harari usentimentalt.

Det har vært vanskelig for offentligheten å etterprøve myndighetenes risikovurderinger. Koronakommisjonen vil forhåpentligvis gi mer fyllestgjørende svar på det, når pandemien ikke lenger holder pauseknappen på samfunnet.

Kommentarer til denne saken