Vi som bokstavelig talt føler oss satt på sidelinja, blør i hjertene våre når vi opplever dette

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.For 31 år siden var Namsos ILs A-lag bare en halvgod høstsesong unna et opprykk til eliteserien, og seriekamper mot lag som Rosenborg, Molde, Brann, Viking og Vålerenga. Laget ledet sin avdeling på nivå to da vårsesongen var slutt, men klarte ikke å stå løpet helt ut.

Høsten 1990 rykket laget ned til nivå tre og nedturen var i gang. 1999 var siste sesong på nivå tre, og 2016 siste sesong på nivå fire. Nå skal klubben forsøke seg i høstens 4. divisjon med en gjeng unggutter nesten uten erfaring med seniorfotball. Det kan fort ende med en ny nedtur for seniorfotballen i NIL.

For tilbake står noen få seniorspillere og en gjeng uerfarne 17-18-åringer som skal forsvare klubbens ære på banen. På ett år har mer enn ett lag forsvunnet, og for første gang på 70 år klarer ikke NIL å stille med juniorlag.

Hvorfor har det blitt slik?

Ja, si det. Seniorfotballen i NIL har hatt mange nedturer siden de glade 80-årene. Men fallet denne gangen virker dessverre verre enn noen gang før. Ikke nok med at spillere har gått til bedre klubber som Ranheim, Levanger, Nardo og Byåsen. Men flere har også forsvunnet til lag i enda lavere divisjoner enn hvor NIL spiller.

I tillegg må det legges til at treningskulturen de siste årene ikke har vært god nok. Her er den blitt bygd ned, istedenfor for å bli bedre. Noe av grunnen til spillerflukten kan sikkert finnes i at uttalte mål ikke har stått i stil med realitetene.

Hva kunne blitt gjort for å forhindre dette?

Jeg har selv vært en del av NIL-fotballen i mange år. Som spiller, leder, medlem av sportslig utvalg, og de siste årene som trener i G16-teamet. Jeg har fulgt NIL-fotballen på nært hold siden 1970-tallet, og har skrevet bok om klubbens historie.

Ansvaret ligger formelt sett hos NIL Fotballs styre. Jeg har siden 2013 vært medlem av sportslig utvalg med ansvar for barne- og ungdomsfotballen, men er ikke blitt involvert i noe som helst i utvalgets arbeid siden oktober i fjor. Utvalget som skal ha greie på den sportslige aktiviteten i klubben, er heller ikke blitt involvert i tilstrekkelig grad ved viktige ansettelser og veivalg de siste årene.

Jeg mener det er helt feil.

Folk med erfaring, kunnskap og et brennende fotballengasjement føler seg tilsidesatt, og nærmest oversett av ledelsen i klubbhuset i Kleppen. Det er min erfaring de siste årene, og jeg mener det kan være noe av forklaringen på hvorfor NIL Fotball har havnet i den situasjonen man er i akkurat nå.

Likegyldigheten har overtatt. Når folk som bryr seg om fotballen, og er glad i den blir holdt utenfor, ja da forsvinner også engasjementet. Jeg legger også merke til at samarbeidet med naboklubbene godt kunne ha vært bedre. For oss som faktisk er en god del ute på fotballarenaene, og snakker med folk i flere klubber, er det en del å hente her også.

Hva kan gjøres for å redde junior- og seniorfotballen?

For oss som står på utsiden av klubbhuset i Kleppen, virker det det som om det sittende fotballstyret har gjort lite for å redde det synkende skip.

Nå er klubben nærmest støvsuget for voksenspillere som skulle ha vært forbilder for en stor gruppe G16-spillere på mellom 40 og 50 gutter. For det er disse ungdommene som skal forsøke å ta opp klubbens stolte fotballarv, men de er ennå for unge til å bære «flaggskipet» i 4. divisjon. Det samme er tilfellet på kvinnesiden, hvor seniorlaget i all hovedsak vil bestå av 15-16-åringer i høst. Som i tillegg skal spille J17-fotball.

De ansvarlige må snarest mulig ta kontakt med aktuelle spillere, og bokstavelig talt få dem på banen før høstsesongen forhåpentligvis begynner i august/september. For det finnes selvfølgelig voksne spillere som kan spille utover høsten. Men de må spørres først!

Hvordan er økonomien i NIL Fotball?

Det sittende styret har i løpet av det siste året overdratt kunstgressbanen i Kleppen (GSB-banen) til Namsos kommune. Det har satt klubben i en helt ny økonomisk situasjon. For nå forsvinner gode inntekter i baneleie fra kommunen, mens klubben selv må betale for leie til treninger og kamper.

Men partene har vært uenige om hvor mye kommunen skal betale for banen, og ut fra offentlige dokumenter kan man også lese at NIL Fotball har brukt 350.000 kroner så langt på advokat i sakens anledning.

Dette er penger som de krever Namsos kommune skal betale, noe kommunen sier nei til.

Dette er en sak medlemmene og de tillitsvalgte i klubben ikke er blitt orientert om underveis, før det ekstraordinære årsmøtet 22. juni, som vedtok å ettergi det omstridte kravet mot kommunen. Heldigvis.

I tillegg har NIL Fotball brukt mye av klubbens penger på få trenere i voksenfotballen de siste sesongene. I en klubb som altså spiller langt nede i divisjonssystemet, både på dame- og herresiden. I fjor var A-lagets hovedtrener heltidsansatt. Ikke mange 4. divisjonsklubber har det. Også på kvinnesiden fikk hovedtrener en rundhåndet påskjønnelse.

Dette er penger som foreldre og foresatte til barn og ungdom i stor grad har bidratt til å skaffe gjennom dugnader og treningsavgifter. Resultatene har dessverre ikke stått i stil med den økonomiske satsingen. Det kan man trygt si.

For til tross for at klubben har brukt over en tredel av sine inntekter på å honorere noen få trenere de siste årene (1,3 millioner kroner), står man nå nærmest ribbet tilbake når det gjelder seniorspillere både på kvinne- og herresiden. Dette er tall fra 2019-budsjettet, som er det siste tilgjengelige dokumentet fra klubbens side.

Vi som bokstavelig talt føler oss satt på sidelinja, blør i hjertene våre når vi opplever dette.

Den 29. juni skulle det endelig bli årsmøte i NIL Fotball, men nok en gang er dette utsatt. Årsmøtet i vår ble også utsatt. Da på grunn av koronaepidemien.

Nå er årsmøtet flyttet til 17. august. «På grunn av ferietider, ekstraordinært årsmøte, revisjon av årsregnskapet, frister for publisering og covid19-situasjon», som klubben skriver på sin hjemmeside.

Veldig synd, for nå trenger vi nye personer på plass i klubbhuset i Kleppen. Så raskt som mulig. Som vil åpne det opp, få nytt liv, og økt aktivitet på de grønne fotballflatene.

I tillegg kunne jeg ha skrevet mer om frafallet i barne- og ungdomsfotballen, der NIL for eksempel mangler både G14-lag og J15-lag. I fjor ble også aktiviteter som klubbens årlige kick off, Sylstads Minnedag og sommertreninger, avlyst. Av forskjellige årsaker. Og hva med sponsorer og næringslivet i regionen? Er de fortsatt med, og er de blitt spurt om å bli med videre?

Ja, det er spørsmål mange av oss ønsker svar på. 17. august legges forhåpentligvis kortene på bordet.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken