Vi trenger all matjorda vi har

Morten Harper, SV

Morten Harper, SV Foto:

Av

Hvor lenge kan vi leve med at veier, boligfelt og andre utbygginger spiser av matjorda? 595 dekar dyrka mark ble i fjor «omdisponert» i Trøndelag. Det er 595 for mye.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Bare i min egen hjemkommune Stjørdal ble nærmere 70 dekar dyrka mark i fjor omdisponert til andre formål. Det er et areal som tilsvarer 10 fotballbaner. I tillegg ble over 10 dekar dyrkbar mark tatt til andre formål enn landbruk. Nedbyggingen av matjord er egentlig absurd nå vi tenker på hvor livsviktig og knapp en ressurs dette er.

Stjørdal er en stor landbrukskommune, men jordbruksarealet som er i drift har sunket kraftig de siste femten årene. Gårdsbruk i drifter viktig for å sikre oss alle trygg mat, for å holde kulturlandskapet åpent og for å skape grunnlag for bosetting og sysselsetting i distriktene.

Men siden 2005 er det blitt nesten 3000 dekar mindre dyrka mark i drift bare i Stjørdal. For å anskueliggjøre arealet så tilsvarer dette 460 fotballbaner. Med matjord.

I Norge utgjør dyrka mark kun 3 prosent av landarealet, og langt under halvparten av maten vi spiser er produsert her til lands. Likevel fortsetter nedbyggingen. 595 dekar dyrka mark ble omdisponert i Trøndelag i fjor, nesten 100 dekar mer enn året før. Særlig nye veier legger beslag på matjorda, sammen med annen infrastruktur, boligutbygging og næringsformål. Ikke minst her i «matfylket» Trøndelag burde vi føre en politikk for at matjorda er den viktigste ressursen vi har.

Når vi i tillegg vet at på verdensbasis går matjord tapt hvert eneste minutt, er det på høy tid å sette jordvernet først. Det er hasardiøst å ikke sikre egen matproduksjon i tilfelle krisesituasjoner. Vi har ikke mer matjord å miste. Derfor er det bra at Fylkesmannen i Trøndelag nå tar til orde for et sterkere jordvern. Landbruksdirektør Tore Bjørkli påpeker dessuten at nydyrkingen som skjer ikke veier opp for tapet av matjord. Den matjorda som blir bygd ned har ofte høy kvalitet. Erfaringene fra jordflytting tilsier at det er svært vanskelig å oppnå samme kvalitet på et nytt areal.

I mine øyne er det ingen god idé å flytte matjord. Det er en «løsning» som serveres av aktører med andre økonomiske interesser enn landbrukets beste. Problemer med erosjon øker betydelig når man flytter jord. Risikoen for jordpakking er stor. Og når man roter rundt med jorda slipper det ut klimagassen CO2, særlig fra den øverste delen av jordlaget som er viktigst for dyrking.

Mange er interessert i å kjøpe matvarer fra nærområdene, med den tryggheten og kvaliteten det gir. Vi kan også styrke og utviklelokal matproduksjon ved å kreve at mer av kommunenes mat innkjøp er kortreist. Et godt jordvern er en forutsetning for å satse på det trønderske landbruket. Matjorda er arvesølvet vårt, da kan den ikke behandles som om den var engangsbestikk.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken