Barn og unge som ikke er koblet på den digitale verdenen, sakker stadig mer akterut. Digitalt utenforskap kan føre til sosial ulikhet, psykisk uhelse og dårligere levekår. Dette er et stadig voksende samfunnsproblem, og vi må handle nå for å hindre at barn og unge faller fra.

Digital deltakelse er en nødvendighet i dagens samfunn, hvor stadig flere gjøremål krever tilgang til nettsider og apper. For barn og unge er det nødvendig for å gjøre lekser, og for å holde seg oppdatert på informasjon fra skole og andre tjenester. Det er også livslinjen til sosiale aktiviteter, både organiserte og uorganiserte; Det er på digitale plattformer man holder kontakt med venner, avtaler lek og samvær og melder seg på fritidsaktiviteter.

Så hva da, hvis en slik livslinje kun finnes på skolen, biblioteket, eller i begrensede tidsperioder? Eller hvis du rett og slett mangler tilgang til- eller kunnskap om digitale hjelpemidler?

Det er dessverre tilfellet for veldig mange. Den ferske Barn- og medieundersøkelsen fra Medietilsynet viser at flere enn én av tre ungdomsskoleelever ikke har tilgang til egen PC hjemme, 12 prosent har ikke PC i husholdningen i det hele tatt. Enda færre har tilgang til nettbrett hjemme. Dette er barn og unge som ikke får deltatt på den samme digitale lekeplassen som skolekameratene. Og det er enda flere som holdes utenfor, av ulike årsaker. Det kan være utfordringer som dårlig økonomi, dårlig internett hjemme, lite mobildata, eller utstyr som er gammelt og fungerer dårlig. I tillegg til begrensninger i skolens PC-er og iPader, lisenser og for øye kostnader – særlig på spill.

Barn og unges skjermbruk og -avhengighet er en pågående debatt, men uansett hva man måtte mene om saken er det et faktum at apper som Snapchat, Vipps og Spond, samt nettbaserte spill er en vesentlig del av ungdommers kommunikasjon, hverdagsliv og aktiviteter. 90 prosent av 9-18 åringer bruker sosiale medier, og 86 prosent spiller dataspill jevnlig.

En rapport fra Folkehelseinstituttet (2022) viser at sosiale medier er en viktig sosial arena for ungdom, og ikke bare tidsfordriv. Jenter kommuniserer mest på sosiale medier, mens online gaming for mange gutter er et sted hvor de føler seg som en del av et fellesskap, og også får nære venner.

Å stå utenfor dette er en barriere for inkludering og sosialisering som kan få store konsekvenser for livskvaliteten til de det gjelder, i en svært viktig periode i barn og unges liv.

Vi så viktigheten av å være påkoblet digitalt under pandemien, og nå også under en langvarig streik. Det er her barn og unge har hatt undervisning, sosiale møteplasser og ikke minst viktige hjelpekanaler.

I perioden med stengte skoler og undervisning hjemme, har antallet henvendelser til lavterskel-tilbud som Mental Helses Hjelpetelefon økt betraktelig. Andre tjenester og hjelpekanaler sier det samme. Det viser at det er et reelt og økende behov for tiltak som støtter barn og unge i en vanskelig situasjon. Men at gode tiltak finnes, holder ikke når et stort antall barn og unge mangler nødvendig utstyr for å kunne be om hjelp, når de trenger det.

Derfor trenger vi en digital dugnad. Vi må sikre at alle opplever en reell mulighet til å kunne delta i den digitale hverdagen, og til å kunne benytte de hjelpetiltakene som finnes, uavhengig av sosiale forskjeller. Vi må styrke lavterskel utlånsmuligheter og tilgjengeliggjøre oppdatert utstyr på steder der barn og unge oppholder seg, som ungdomsklubber og andre fritidsarenaer.

Når en stor del av neste generasjon voksne blir utestengt fra fellesskapet og viktige hjelpetiltak, taper ikke bare enkeltindividet, men hele samfunnet.