Den norske regjering og Stortinget har gjort en dårlig jobb i avgjørelsen om at vindmøller skal produsere elektrisk kraft på Fosenhalvøya. Departement og regjering har ikke vektlagt viktige opplysninger på en tilbørlig måte, i iveren på å kunne utnytte fornybar energi. Saksbehandlerne har ikke hentet nok informasjon om konsekvensene med utbyggingen, og/eller de har oversett eller undertrykt kjensgjerninger som ikke passet til den forutinntatte holdningen.

Myndighetene har gjennomført prosjektet, og de har oversett protester mot feilvurderingene. De har ikke vektlagt virkeligheten ved at saken var brakt inn for domstolene.

Til tross for regjeringens forsikringer, konstaterer Høyesterett feilvurderinger under saksbehandling og beslutning. Anlegget skulle aldri vært bygget. Tillatelse av drift av vindturbiner, som i realiteten ikke skulle eksistert, er umulig.

Men nå sier regjeringen igjen at de er opptatt å se på hvilke konsekvenser drift av vindturbiner og opparbeidelse av veg i myrene og på heiene har for samenes tradisjonelle reindrift. Det er viktig med en grundig saksgang for å ivareta samenes interesser, sies det. Noen har allerede vist oss hvor viktig det er (var!).

Noen hevder også at før anlegget rives, må vi finne ut hvilke følger det har for sårbar natur og viktig økologisk bærekraft. Sent, men godt, kan vi vel si. Det klart beste må naturlig nok være om naturen får reparere seg selv med en gang.